Når teknologien slutter å virke

Idag har vi tre damene vært i Aasbraatan, og startet grytidlig hjemmefra. Faktisk så tidlig at jeg måtte kjøre til Noresund for å finne åpen bensinstasjon. GPS'en trengte nye batterier, og jeg hadde selvsagt glemt å kjøpe nye. Da fikk jeg  soloppgangen over Krøderen med på kjøpet.

Solen står opp, men det skulle ta lang tid før jeg fikk noen glede av den.

Jeg slapp Dolores kl.0840, og hun raste avgårde. Snuste litt på en fuglefot, før hun virkelig fikk farten opp. Hun jobbet iherdig, og forsvant 400 meter avgårde. Jeg hørte henne støte på fot en god stund. Etter en stund kom hun innom igjen, før hun dro avsted på nytt på samme sporet.

Tett støting, før spørsmålstegnet kom opp på GPS'en, og det ble stående slik til hun var tilbake 2 timer etter. Etter å ha ventet en times tid, ble jeg redd for henne, og gikk de 2-300 meterne ned til der sporingen sluttet. Der var det rådyrspor, masse kviskvas og store bregner, men ingen Dolores.

Da var det bare å gå tilbake på post for å vente, og etter nok en time dukket hun opp.  Høreholdet idag var nesten flere hundre meter, men jeg har altså ikke hørt det som mest sannsynlig har vært en rådyrlos.

Først da hun sto ved siden av meg, begynte senderen å virke igjen.

Dolores

Tingeling fikk seg også en tur etterpå, men idag støkte hun fugl, og der ble hun. Jeg blåste henne til slutt inn, slik at vi fikk flyttet oss litt. Hun jobbet en stund ute på en myr, men det ble ikke noe ut av det.

Huttetu for en kald dag det ble. Solen varmer ikke mye for tiden.