Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

søndag 13. februar 2011

Turen over vidda 1994

Til sommeren er det 17 år siden vi gikk den lange turen over Hardangervidda, fra vest til øst, og på "kryss og tvers". Vi var 4 stykker; Ole, jeg, Anders nevø og Vegard, en kamerat av ham.

Turen startet på Reinsnos og gikk videre etter denne ruten: Middalsbu -  Hellevassbu - Litlos - Hadlaskard- Sandhaug - Rauhelleren - Heinseter og ned til hytta.
Det ble en fabelaktig tur på ca 25 mil, 7 dagsmarsjer og fantastisk vær hele uken. Vi hadde tåke i en drøy time, og det var da vi passerte Hårteigen. Vi kunne bare ane den som en mørk koloss over oss, etter å ha gått og sett den komme nærmere og nærmere i dagene før.
På vestvidda gikk vi på snø de første dagene, men barmark etterhvert som vi kom østover. Siste overnatting var ved Hansebu etter Rauhelleren, og siste stopp var matpause og en halvliter øl på Heinseter, før vi gikk de siste 17 kilometerne til hytta. Forøvrig må det sies at de 4 kilometerne fra saueinngjerdinga var de absolutt verste på hele turen, men til hytta kom vi.
Bildene fra denne turen, ble tatt med det gamle speilreflekskameraet mitt, og før vi gikk inn i den digitale tidsalder. Jeg har derfor fotografert bildene fra fotoalbumet, og kvaliteten blir deretter.









Ved Isvatnet.
Sporene våre sees til høyre for skyggen fra skråningen.
Snøen var så steinhard i skyggen at vi måtte holde oss i sola for å ha fotfeste. Det var dessuten mye brattere enn det ser ut på bildet, så vi var redde for å trille ned i Isvatnet, langt der nede.


2 sider i fotoalbumet.
Diverse leirplasser og en ivrig fotograf.



De to nederste bildene, viser to stive og støle karer. Ole strever med å få bøye seg for å få tak i korken til XL1-flasken, mens Anders stavrer seg mot drikkekilden.
Her må det tilføyes at vi vi startet samtidig med en gjeng tyskere, gikk ganske raskt fra dem - til tross for noe stive bein - og satt med hver vår halvliter på Sandhaug, da den noe reduserte gjengen skranglet inn på tunet.
Da slengte vi på oss sekkene - med følgende høylydte kommentar; "Rauhelleren neste" - og gikk noen kilometer for å finne leirplass (men, det fikk tyskerne aldri vite).

1 kommentar:

Anders Faafeng sa...

Flott tur med elendige støvler :-)