Vinter i Aasbraatan

Igår pakket vi, under sterk tvil, sekker, våpen, bikkjer og kasser inn i bilen, og reiste til Aasbraatan.
Hjemme har vi en gårdsvei som er rein is, og som ikke kan kjøres på, så det ble mye bæring før vi kom avsted.
Vi kjørte skogsveien over Finnerud fra Krøderen og til Prestfoss, for å se på forholdene. Mange loser har gått oppover og krysset nettopp denne veien. Det hadde kommet  mye tung og våt snø i løpet av natten, og det viste seg fort at det ikke var farbart føre for små dacsher.
En trist kjensgjerning, men jaktsesongen er over for i år, for vår del. Vinteren har satt seg i Aasbraatan, og med det mildværet som har vært, er bekker og grøfter livsfarlige for små kortbeinte damer.
Vi inspiserte grøfta som Tingeling satt fast i for noen uker siden, og nå ligger det et tynt islag med vann over, og med snøkanter som ikke holder noe.

På Finnerudskogen

Snøen bar litt på åpne flater, men tråkket de gjennom skorpen,

var det nesten umulig å bakse seg opp igjen.

Tingeling tar tissepause

Dolores skuer utover