Farbar vei og et iskaldt grøss

Igår klarte vi å bane oss vei gjennom Dagmars "flatehogst" oppe på Valderstømoen. Tilsynelatende har det virket helt umulig, men i går klarte vi å finne en farbar vei. Det var over og under trær som ligger nede, i tillegg til litt løfting av små dachser de verste stedene. Men, gjennom kom vi, og da er en av rutene ned mot elva tilgjengelig for oss igjen.

Da vi kom ned til brua på den gamle jernbanetraseen, valgte jeg å gå under brua. Noen av de gamle svillene er borte, og med litt snø oppå, er det ikke lett å komme trygt over. Mellom tjernet og elva ligger det et sivbelte, som pleier å være trygt og islagt om vinteren.

Dolores og Tingeling ville etter et revespor ut mot elva, og plutselig tråkket jeg gjennom, og ble stående i isvann til midt på låret. Så råtten is har jeg aldri opplevd der før.

En kald og ubehagelig opplevelse, og ikke særlig lurt heller, når jeg er midt i en antibiotikakur på grunn av luftveisinfeksjon.

Da ble det rask retur hjem med litt motvillige damer, som helst ville være ute lenger.