Nesten idyll

Igår var det varmt, og vi dro på tur til Storetjern og det gamle sandtaket på Hen. Stille og fredelig der blant sand, røde steinhauger, og mosekledde veier. Langs tjernet var idyllen komplett med damene som koste seg langs vannet, helt til et par dukker opp med en diger mastiff. Heldigvis holdt de dyret i bånd, men Husse på godt over 100 kg, sto på hæla for å holde igjen dyret.
Vi tre damene, sto litt puslete nede ved vannet, og ventet på at kostebinderiet skulle komme seg videre.
Og jeg undrer meg litt i mitt stille sinn; hva skal folk med sånne bikkjer?

Begge damene holdt forøvrig på å dette uti vannet flere ganger. Kanten er bratt, og vannet har vasket jorda vekk. De sto og gynget på den løse kanten flere ganger, men skjønte at de var på usikker grunn. Det er bra, for havner de i vannet på egen hånd en slik plass, kommer de seg mest sannsynlig ikke opp igjen.