Benkemyras ZL Dolores i enda våtere vær

Så ble det enda en våt dag i skogen, med flomstore bekker og masse vann overalt. Det regnet hele natten, men begynte å gi seg etterhvert. Dolores ble sluppet først, og stormet avsted i kjent stil. På fot etter ca 20-30 minutter, og fikk ut dyr oppe på høyden over Piperudtjern. Det bar som vanlig avsted i retning veien, og etter en stund, var det bare å kaste seg i bilen, nok en gang.
Dolores var der før meg, men hadde stoppet ved bekken nede i grøfta, den var diger og full av fossende stryk. Så hadde hun snudd og gått tilbake, men kom ned igjen nok en gang, fordi hun ikke kom over en annen bekk.
Plutselig viste GPS'en at hun var på samme side av bekken som meg, samtidig som vi sto ansikt til ansikt på hver vår side. Da var det bare å komme seg over og hente henne. Vannet nådde meg til knærne og holdt på å rive meg over ende. Jeg kjente isvannet fylle støvlene, men fikk henne over. Hun var helt vill da jeg bar henne opp til bilen, og ville videre, men slippe henne over i annet terreng, var ikke aktuelt.
Etter å ha tømt støvler for vann, vridd opp sokker og konstatert at helsa ikke ville tåle mer uteliv den dagen, var det bare å reise hjem og få på tørre klær.
Tingeling stakkars fikk ikke prøvd seg. Kanskje like greit. Vi får vente til vannstanden har gått litt ned igjen, slik at det er mulig å krysse bekkene. Sikkerheten til damene er det viktigste.

Dolores nærmer seg dyr oppe på høyden

 

 

En av alle bekkene som var langt over sine bredder