Ingenting er som å komme seg avsted til andre steder enn der vi ferdes i det daglige. Vi besøkte Nærstadmarka igjen her om dagen. En fredelig plett både for folk og dyr. Det er fint for viltet der inne også, siden det ikke er mye folk der. Jeg har vel opplevd å treffe på folk et par ganger. Rådyrspor på skogsbilveien ser vi hver gang vi er der på vinterstid. Jeg vet ikke om det jaktes der, men med hund er det for risikabelt, etter min mening, pga de store veiene som omkranser området.
Jeg la et blodspor der for noen år siden, og det ble en stor utfordring for rådyrglade damer. Jeg sier ikke mer, enn at vi kom oss til sporslutt på et slags vis.
Denne gangen så vi ikke harespor. De pleier å fly på veiene og gnage på kvist langs veien.
På gamle rådyrspor - bedre enn ingenting.
Sola tiner rimet fra de høyeste trærne
Dolores ut i snøhaugen for å følge spor
Tingeling ute i samme ærend
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar