Morgenbetraktninger

Dolores har lagt seg ut i sola, Tingeling har pakket seg inn i teppene sine i kassa, og den aller minste har lagt seg oppå henne og slår ihjel tiden med litt gnaging på plasten.
Jeg sitter og tenker på ulvens herjinger rundt omkring. Rapportene kommer tett om sauemassakre både her og i Sverige.
I vårt ganske nærområde, ble en ulv kjørt i hjel av toget ved Eina i Oppland, en ulv er skutt i Valdres, en i Rendalen og ytterligere en fellingstillatelse gitt i Gausdal. Det er bra, og jeg håper myndighetene snart begynner å ta dette på største alvor. Med alle de kullene som er registrert (og gud vet hvor mange uregistrerte), så kan man jo bare tenke seg hvordan utviklingen vil bli. Jeg blir dypt fortvilet når jeg tenker på det.
En ulv ble observert kryssende veien et par kilometer fra oss for en liten stund siden. Det spekuleres i at den kanskje ville krysse Ådalselva, men snudde pga flommen. Isåfall har den omtrent vært nede ved der vi går nesten hver dag.
Fortsetter dette, blir det til slutt ikke mulig å slippe hunder i skogen. Vi kommer ihvertfall ikke til å slippe med ulv i området.

Jeg får riste av meg det store ubehaget, forsøke å tenke på noe annet og glede meg over den fine dagen som står foran oss.
Fjellet venter, og nå er det ikke lenge til vi reiser opp. Første turen inn etter vinteren, er alltid spesiell. Vi kikker etter snømengde, vannføring og gleder oss til å komme inn til hytta. Vinduslemmene skal av, om ingen har vært der i påsken, og sommeren skal slippes inn. Når Lågliberget åpenbarer seg i det fjerne, er vi nesten framme - klare til å nyte fjell-livets gleder. Dolores og Tingeling elsker å være på fjellet, og nå er det Aannemor sin tur til å bli introdusert for livet der oppe.

Utsikt mot Ossjøen 

Ossjøen

Lågliberget fotografert fra hytta

Kos ved hytta for en liten gutt, 

som har blitt noen år eldre siden dette bildet ble tatt.

Dolores

Tingeling