Vi trålet et ganske stort område, og til slutt, i mangel av noe bedre, dro Tingeling avsted på en gammel fot. Hun ville ikke gi seg, og den ellers så lydige jenta, ville ikke komme på innkalling engang.
Til slutt kom hun, like blid og uanfektet, og hadde åpenbart kost seg skikkelig i finværet. Vi stoppet på veien hjem, og spiste matpakkene våre sammen med damene i solskinnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar