Morgentanker

Jeg sitter her med kaffen min en lørdag morgen. Annemor har roet seg litt etter dagens utras etter frokost. Hun er temmelig vill og rampete om dagen, og er nok en prøvelse for de andre damene. Nå sitter hun i vinduskarmen og venter på noe å bjeffe på. Reven har hun sett mange ganger nede ved tjernet, og da er levenet igang.
Igår gikk vi tur langs elva etter jobb, og kom på fersk rådyrfot. Gud hjelpe meg; jeg hadde min fulle hyre med å holde igjen tre gærne damer. Det gikk langs den gamle jernbanetraseen, og opp den bratte stien. Også vet jeg nøyaktig hvor rådyrene pleier å ta av stien. Igår var intet unntak, men der fikk de ikke følge på. Ferskspor med tre i bånd er en litt for krevende øvelse.
Idag kom den forstemmende nyheten som bekrefter 4 fødte ulvevalper i Østmarka i Oslo. Det sprer om seg med stor fart, og snart har vi nye unge individer på vandring. Jeg blir helt deprimert av dette. For veldig mange mennesker er den økende ulvebestanden en forringelse av livskvaliteten, både når det gjelder næring, hobby og friluftsliv. Ulvevernerne evner ikke å forstå dette. La oss håpe at familieflokken i Østmarka utfolder seg slik at det også får noen negative konsekvenser for nye grupperinger. Det er noe med å kjenne ubehaget på kroppen.

Jeg legger ved noen bilder av litt trivelig karakter, midt oppi stusselige tanker om ulvens utbredelse.

Tingeling koser seg hos Ole.

Annemor har funnet roen.

Dolores elsker varmen fra ovnen.