Vintersolverv

Idag snur solen. Vi skal ikke langt ut i januar før det merkes. I forgårs våknet vi til blank is av det aller glatteste slaget. Det var nesten ikke mulig å stå på beina, langt mindre komme opp bakken med bilen.
Ole hjalp til med strøing, mens jeg måtte ta rennefart nederst og rygge bilen opp bakken. Det gikk etter ganske mange forsøk, og jeg kom forseint på jobb. Igår var det frost, og steinhardt skareføre på restene av snøen. På vei til bilen i går tidlig begynte regnet å hølje ned på frostmark, og hele landskapet ble glasert. Da jeg kom fra jobb, og prøvde meg ut en tur med damene, ble det en strabasiøs tur. Steinhard skare inne i skauen, som vekselvis bar og ikke bar de små damene, på opptråkkede stier bulkete is, og på veien glasert dekke. Heldig de som har barmark, og kan komme seg ut og slippe hundene sine.
Vi andre får trøste oss med at høsten tross alt har vært kjempefin, og vi har hatt mange fine opplevelser med hundene våre.
Nå skal vi glede oss over lyset som kommer tilbake, våren som kommer, sommeren på fjellet og snart, snart er høsten her igjen.

Et av høstens fall