Jeg undrer meg over hvor mange gauper det egentlig er i området, når det gikk så raskt for seg å felle to stykker.
Mangt og mye har skjedd med folks holdning til rovdyrene. Jo lengre folk fjerner seg fra natur og opprinnelse, jo mere romatiske blir de i forhold til bjørn, ulv og gaupe. I en del folks fantasi blir de til mytiske og fantastiske skapninger, fjernt fra det faktum at de, blant annet, er kaldblodige lystmordere, kun styrt av instinkt. Det er realiteten, og det har folk gjennom tidene virkelig fått føle på kroppen.
Idag sakser jeg en historie om bjørneskyttere fra Krødsherad.
Gammelt bilde - ukjent fotograf.
"I de store skogstrekninger som tilhører Krødsherad har i alle tider mange slags rovdyr hatt sitt tilholdsted og gjort skade på bufeet til folket i bygden. Som følge herav måtte folket opta kampen mot disse rovdyr, og de som i den siste tid er omtalt som dyktige og djerve bjørneskyttere er følgende:
En mann Hans Amundssønn, født i Hallingdal omkring år 1700, kom i ung alder som tjenestegutt til Ringnes i Krødsherad. Han blev gift der, og de bodde senere på en plass tilhørende Ringnes, og drev vesentlig med jakt og fiskeri. Hans var en flink jeger efter alle slags villdyr, men i særdeleshet efter bjørn, og felte mange av dem, ca. 50 stykker i bygdens skoger. Han døde omkring år 1780 og er stamfar til den nuværende Sortebergslekt i Krødsherad.
En efterkommer i 4de slektledd av foran nevnte som også hette Hans Amundssønn var født på Sortebergmoen omkring år 1817, og bodde senere på Moviken i Krødsherad. Denne Hans var også en flink jeger efter villdyr, og felte 21 bjørne hvorav beinskallene blev ophengt på stabursveggen i Moviken som bevis for at der bodde en bjørneskytter. Han døde omkring år 1890, og der i bygden er mange fortellinger om disse 2 menn som ofte hadde en hård kamp med rovdyrene.
Asle Skola var bjørnejeger og skjøt flere bjørne i Krødsherad. Likedan Asle Bratterud skjøt mange bjørne. Disse 4 foran nevnte bjørnejegere har tilsammen avlivet henved 100 stykker av disse skogens konger, som er et anseelig tall av sådanne kjempedyr. De har også skutt mange andre slags rovdyr såsom: Ulv, gaupe, jerv og rev, som det var en stor mengde av før i tidene.
I Krødsherad har vært flere som leilighetsvis har skutt bjørne og andre rovdyr, men de nevnte har drevet denne jakt som en inntektskilde til sitt daglige behov. Dette har vært til stor gavn for utryddelsen av disse skadedyr som ødelagde en stor del av bufeet til folket i bygdene.
I 1850-årene blev av det offentlige utdelt premier til dem som hadde skutt rovdyr, og i Buskerud amt blev hvert år skutt mange av alle de nevnte rovdyr, så mange fikk belønning derfor. I 1860-årene blev også utdelt premier til dem som hadde skutt rovdyr, og mange fikk belønning. Ifølge fortellinger derom, så var det for ca. 100 år siden flere jegere som hver hadde skutt ca. 50 bjørne og mange av de andre rovdyr. Det har nu i en lengere tid vært premier (skuddpenge) for alle slags rovdyr, også rovfugle, og dette har bidratt til utryddelse.
I Krødsherad burde reises en bautastein for de 4 omtalte villdyrsjegere og muligens flere sådanne der i bygden. Deres navne bør innhugges i steinen, og en folkets takk til dem for den iver og kamp som de førte mot rovdyrene, og seiren de vant over dem. Disse menn har utført et verdifullt arbeide for folket og kreaturene i bygden."
En mann Hans Amundssønn, født i Hallingdal omkring år 1700, kom i ung alder som tjenestegutt til Ringnes i Krødsherad. Han blev gift der, og de bodde senere på en plass tilhørende Ringnes, og drev vesentlig med jakt og fiskeri. Hans var en flink jeger efter alle slags villdyr, men i særdeleshet efter bjørn, og felte mange av dem, ca. 50 stykker i bygdens skoger. Han døde omkring år 1780 og er stamfar til den nuværende Sortebergslekt i Krødsherad.
En efterkommer i 4de slektledd av foran nevnte som også hette Hans Amundssønn var født på Sortebergmoen omkring år 1817, og bodde senere på Moviken i Krødsherad. Denne Hans var også en flink jeger efter villdyr, og felte 21 bjørne hvorav beinskallene blev ophengt på stabursveggen i Moviken som bevis for at der bodde en bjørneskytter. Han døde omkring år 1890, og der i bygden er mange fortellinger om disse 2 menn som ofte hadde en hård kamp med rovdyrene.
Asle Skola var bjørnejeger og skjøt flere bjørne i Krødsherad. Likedan Asle Bratterud skjøt mange bjørne. Disse 4 foran nevnte bjørnejegere har tilsammen avlivet henved 100 stykker av disse skogens konger, som er et anseelig tall av sådanne kjempedyr. De har også skutt mange andre slags rovdyr såsom: Ulv, gaupe, jerv og rev, som det var en stor mengde av før i tidene.
I Krødsherad har vært flere som leilighetsvis har skutt bjørne og andre rovdyr, men de nevnte har drevet denne jakt som en inntektskilde til sitt daglige behov. Dette har vært til stor gavn for utryddelsen av disse skadedyr som ødelagde en stor del av bufeet til folket i bygdene.
I 1850-årene blev av det offentlige utdelt premier til dem som hadde skutt rovdyr, og i Buskerud amt blev hvert år skutt mange av alle de nevnte rovdyr, så mange fikk belønning derfor. I 1860-årene blev også utdelt premier til dem som hadde skutt rovdyr, og mange fikk belønning. Ifølge fortellinger derom, så var det for ca. 100 år siden flere jegere som hver hadde skutt ca. 50 bjørne og mange av de andre rovdyr. Det har nu i en lengere tid vært premier (skuddpenge) for alle slags rovdyr, også rovfugle, og dette har bidratt til utryddelse.
I Krødsherad burde reises en bautastein for de 4 omtalte villdyrsjegere og muligens flere sådanne der i bygden. Deres navne bør innhugges i steinen, og en folkets takk til dem for den iver og kamp som de førte mot rovdyrene, og seiren de vant over dem. Disse menn har utført et verdifullt arbeide for folket og kreaturene i bygden."
Tilrettelagt av: Knut Egil Kvarving
Kilde: Hallingdalens HistorieII
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar