I helg var vi på fjellet for å ta inn båt og stenge hytta for vinteren. Det ble en temmelig spesiell helg, for fjellet myldrer av lemen. De er i et antall, som jeg aldri har sett maken til.
Damene har sittet som tinnsoldater utenfor hytta i hver sin line - fra morgen til kveld - klare til å kaste seg over lemenene som myldret rundt. Lørdag gikk jeg en tur med dem i det vakre høstværet, men det var helt vanvittig. De var som besatte alle tre, og kastet seg ut i grøfter, under steiner og tuer. Slitsom tur for meg, som følte meg som en tøyd strikk.
I mellomtiden hadde Ole båret ned ved fra bilen. Plutselig var veien full av flere hundre myldrendne lemen. Han hentet en krakk og satte seg, og da myldret de rundt ham og over gummistøvlene hans.
Da vi kom hjem, slukte de maten sin, før de skulle ut igjen for å jakte. Om kvelden satt Tingeling ute i regnet, og nektet å komme inn.
Jeg vet ikke riktig hvor mange de fikk tatt og hvor mange som forsvant ned i magene deres. Jeg tok fra dem de jeg så at de hadde drept, for jeg vet ikke hvor lurt det er å gafle i seg masse lemen. Jeg lurer veldig på om jakthunder som slippes i fjellet nå om dagen, klarer å holde fokus på arbeidsoppgavene.
En liten hissigpropp langs hytteveggen.
Dolores.
Tingeling.
Annemor.
Lemenjakt....
...og atter lemenjakt.....
......
.....
......
Om morgenen kom det mengder av lemen svømmende over
vika og mot hytta.
De er tydeligvis på vandring.
En lemen klemmer seg mot steinen, og forsøker å gjemme
seg for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar