Annemor driver rådyr

I går kom snøen i Aasbraatan, og la et hvitt dryss over marken, ikke mye, men nok til å kunne se fárene etter oss i lyngen.

Tingeling fikk slippe først i øvre del, men der var det ikke mye vilt å finne, bortsett fra død lemen og en tiur som vi støkte to ganger.

Forflytning og slipp av Annemor i nedre del. Hun var raskt på fot, og uttaket kom etter få minutter. Det ble en fin los, som passerte Ole på 50-60 meters hold, men han så ikke losdyret. Losen dro oppover og svingte selvsagt vestover mot veien. Etter 30 minutter stoppet losen ved den store bekken som går langs fylkesveien. Jeg hadde kjørt rundt for å passe på ved veien, og møtte rådyret,  som krysset akkurat da jeg kom kjørende. Jeg hørte Annemor nærme seg bekken, og kunne stå på toppen ved sauegjerdet og se hvordan hun prøvde å finne en måte å krysse den strie bekken på.

Hadde hun kommet seg over, hadde jeg hjulpet henne over gjerdet og veien, varslet grunneier og latt henne drive videre.

Hun ga seg imidlertid etter en god stund, og tok sporene sine fint tilbake. Jeg kjørte tilbake, og blåste henne inn på strengen. En kjempeblid Annemor kom i full fart, og fikk masse pølse som belønning. En fin økt, og vi vet fra før at det kun er fysiske hindre som får henne til å legge av.

To bilder av Tingeling.

To videosnutter av Annemor.