For et par uker siden kom en enslig knoppsvane inn i tjernet og slo seg til. Sangsvanene holder seg ute i elva så lenge det er åpent vann, men knoppsvanene reiser.
Knoppsvanen ble, mens isen la seg på tjernet. Til slutt var det bare litt åpent vann nedenfor huset. Den morgenen vi våknet til helt islagt tjern, og en svane som vandret rundt på isen, ble vi litt bekymret. Vi hadde fulgt med på den og trodd den skulle komme seg avsted.
Utpå formiddagen gikk den opp på land, og startet på en tur som skulle bli ganske lang på svaneføtter.
Ole fulgte etter den, og ferden gikk først over jordene til islagte Svendsrudtjern, før den labbet videre over neste jorde til Grønvoldstjern. Der var det en liten flik åpent vann og noen svaner, som lettet og forsvant ut i elva.
Der slo den seg til, ganske i nærheten av utoset. Dagen etter gikk Ole tilbake, og kunne konstatere at den fortsatt lå der. Vi håper den har vett til å komme seg ut i åpent vann før den fryser fast.
Bløthjertede som vi er, synes vi synd på den forlatte ungsvanen, og krysser fingrene for at den har nok overlevelsesevne til å komme seg gjennom vinteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar