Revelos for Dolores

Vinteren fester sitt ubønnhørlige grep i Aasbraatan, og snøen har lagt seg. Foreløpig er det ikke store mengder, men, vi vet av erfaring at det raskt kan forandre seg.

Søndag slapp vi Dolores øverst, og hun forsvant nedover i kjent stil - rask og effektiv. Hun var raskt på fot. Ole trodde først det var elg, fordi han kom over spor i snøen. Dolores var imidlertid ikke på den foten, for hun var på revefot. Uttaket kom raskt og det bar langt av sted. En stund så det ut som losen skulle komme rett mot meg, men det gjorde den ikke.

Den gikk over hogstveien litt lenger ut, og dro oppover i retning grensa til Krødsherad, før den dreide mot Svartputt. Da tok jeg bilen og kjørte oppover. I berget rett over tjernet holdt Dolores på, og jeg lurer på om reven kan ha gått i hi der.

Jeg valgte å blåse henne inn på 100 meter, og hun kom, litt motvillig, men klar for pølsebelønningen.

Svartputt er et lite tjern som ligger helt inntil fylkesveien. Tukuelva (eller bekken, som jeg pleier å kalle den) renner nedover langs med veien fra tjernet.

Etterpå var det Tingeling sin tur. Vi tok en runde, men det var faktisk ikke et eneste spor å se etter at snøen hadde kommet.

Annemor med løpetid, fikk nøye seg med en liten luftetur mellom øktene.

Dolores gjør unna toalettbesøket, før hun raser av gårde.

Dolores på vei mot Krødsherad kommune.

Dolores i bilen etter innkalling.

Tingeling er klar og venter på at Ole skal komme seg på post.

Tingeling i skogen.