Varme rådyrleier

Først var det Gorobakst og bokproduksjon på programmet. Så bar det ut på tur, og vi kom ikke mange meterne før det braket løs på rådyrfot. Og nok en gang kan jeg gremme meg over at vi verken kan slippe hunder eller jakte her, for hos oss trives rådyrene.

Damene var selvsagt ville og gale, og da vi kom over to varme leier, brast det først for Tingeling, dernest for Annemor. Dolores holder, som sagt, kjeft i bånd, men for en kraft i trippelspannet når det setter fart.

Vi kom oss ned på myra, og tok en sving for å komme oss videre. På stien over snauhogsten ved myra, var det bråstopp for å ta været, og Tingeling ville snu hele tiden.

Omsider kunne vi traske videre. Mellom hovedveien og gamleveien, fant de jammen meg nye rådyrspor.

På sporsnø er det moro å observere hvordan de raskt sjekker retningen som rådyrene har tatt. Et snus hit og et dit,og så har de riktig retning.

En litt eldre liggegrop enn de to første vi kom over.

Speiding ned mot snauhogsten og myra.

Tingeling.