Tingeling som blid velkomstkomité. I går hadde hun lyst til å dra på biltur, men jeg tror ikke
hun skal farte så mye nå. Jeg får heller tusle rundt her med henne.
Og innenfor gjerdet venter en betuttet Annemor. Hun er fortvilet når hun ikke får være med. Hun springer ut og inn for å følge med hvor vi er. Losen går hele tiden. I fjor sommer hoppet hun ut gjennom kjøkkenvinduet, da hun ikke fikk være med.
I går kveld fikk hun være med på tusleturen rundt huset. Hun var så søt og forsiktig; gikk og tuslet i samme tempo som Tingeling. Plutselig var det som hun fikk for seg at hun skulle muntre opp den drektige litt. Hun la seg logrende ned, og stirret på Tingeling med glitrende øyne. Så begynte hun å springe rundt og rundt oss i en forferdelig fart. Tingeling ble veldig blid, og gjorde noen forsiktige forsøk på å være med. Og jeg ble bare stående å le av de to søte jentene.
Ole snekrer stakittgjerde rundt hundegården foran døra. Det blir kjempefint, og enda finere når det blir hvitmalt. Det som begynte som en midlertidig løsning med et rakleverk av grønne Biltema-elementer, og som vi ikke har hatt hjerte til å fjerne, blir nå en permanent løsning.
Damene elsker å være velkomstkomité og følge med på det som foregår. Om sommeren står døra åpen, og de kan gå ut og inn som det passer. Utsikten blir litt dårligere for dem med det nye gjerdet, men det venner de seg raskt til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar