Ja dere, her kommer nok en beretning fra valpekassen og livet med 9 firbeinte. Alt er bra, og valpene er bare helt herlige. Vi kommer ut med et smil om munnen, både Ole og jeg, hver gang vi har vært inne hos Tingeling og valpene.
Utviklingen hos valpene går fort.. En av hannvalpene "prater" mens han spiser, og alle sammen gir kraftig lyd fra seg når det er noe de ikke liker.
Annemor er uttrettelig til stede, og stormer til hver gang det kommer et pip fra badet. Nå har hun fått sitte på armen inne på badet for å se på valpene. Jeg gjorde det samme med Tingeling, da Dolores hadde sine valper.
Tingeling og jeg tilbragte noen timer sittende på do for å se på valpene. Tingelings onkel Tigge tilbragte kveld etter kveld på en kontorstol for å kikke ned på valpene i Mirkagårdens Minnas "Disney"-kull, som Tingeling er en av. Jeg har sett bildet av ham på den stolen, og jeg sier bare; er det rart man blir betatt av disse hundene?
I natt har Tingeling vært ute og gått ferskspor, så nå er hun absolutt sitt gamle jeg. Det var nok en rev som hadde ruslet forbi her, og jeg måtte være bestemt for å få henne av sporet. Vaklende rundt i ørska i pyjamas, uten briller og midt på natten; jammen godt vi bor i skogen, og kan gjøre som vi vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar