Med en liten hund på fanget

Jeg sitter her med morgenkaffen og med en liten hund på fanget. Jeg sitter her og stryker lille Annemor over hodet. Jeg sitter her og tenker på hvor trygt og godt vi har det, mens en flyktningestrøm verden ikke har sett på mange år, kjemper seg vekk fra krig, død og redsler.
Mange smålige stemmer har hevet seg, fra mennesker som ikke vil dele godene sine med de som har så mye mindre. Det er gledelig at støyen dempes av alle de som har tatt til motmæle mot småligheten, og som tar til orde for en gjestfrihet som er et  humanistisk og demokratisk samfunn verdig.

Små hverdagsproblemer vi priviligerte står overfor, bør vike for større omtanke for andre og takknemlighet over at vi tilfeldigvis bor i et av de tryggeste og rikeste landene i verden.
Jeg hegner om de små, hverdagslige gleder, og hver eneste morgen er lykken en liten hund på fanget.