Litt nytt fra to og firbeinte

Endelig er jeg i bloggfokus igjen, etter noen dager med mye annet å tenke på. Idag krøp jeg til korset etter 3 uker med hoste og dårlig form, og gikk til legen. Jeg starter det nye året med bronkitt og bihulebetennelse, og satser på at en penicillinkur vil gjøre susen.
Dolores har fått løpetid, og i morgen bærer det avsted for å ta blodprøve av henne. Progesteronnivået i blodet skal måles, og da vil vi få svar på når det blir parringstur.
Kulden kryper innpå oss mer og mer for hver dag som går, og siste sjekk viser 16 minus. Det blir nok kaldere utover kvelden og natten.
I dag har jeg faktisk enda en hyggelig nyhet; Tirsdag kveld deltok jeg på kollegiet for høstens bevegelige prøver til Follo Østfold DHK, og fikk godkjent mine to siste aspirantarbeider til drevdommerutdannelsen.
Jeg har altså fullført dommerutdannelsen, og har sendt inn kortet mitt med elev/aspirantarbeider til NKK for godkjenning. Det har vært en lang prosess, med omstendigheter utenfor min kontroll, men nå er jeg klar som jaktprøvedommer for dachshund.

De siste dagene har rådyrene dukket opp igjen hos oss, og i går startet vi fóringen. Det dukket opp en bukk ved saltsteinen i forgårs, og i går sto tre rådyr oppe på jordet, da damene og jeg kom hjem fra tur.
Det har blitt noe støting på fot fra de to som ikke klarer å være stille i bånd, og meget stor iver fra alle tre. Vi har jo nesten hatt sporsnø hver dag, fordi det har kommet et par centimeter om natten.

Tingeling, Annemor og Dolores.

I vika ved Motjern - på sporet av rådyr.

Rådyrtråkket over vika.

På østsiden av tjernet liker rådyrene seg godt - 

og det merkes på damene. 

Tingeling nærmest.

Annemor.

Annemor.

Dolores på en stubbe for å ta været.

Vi fant rådyrleiene til slutt.

Mor og datter sjekker.

Sporsnø er morsomt, og her er det et ekorn som

har vært på farten.