Årets første sommeruke på Hardangervidda med store og små barn og alle våre firbeinte venner er over, og vi er hjemme noen dager, før fjellet kaller på nytt.
Det er lett å la alt stress og alle bekymringer vike og falle inn i hyttelivets rytme hvor klokka ikke har stor betydning, og bare nyte suset fra elvene og bekkene.
De små damene elsker livet på fjellet, og lille Sang fant seg raskt til rette han også. Ole var oppe en tur før oss for å åpne for sommeren, og satte samtidig opp en liten hundegård for sesongen. Det var en fryd for oss alle. Tidligere har de stått ute i hver sin line med kroker skrudd ned i bakken. Nå slipper vi rennet ut og inn for å sette ut og ta inn hunder, og alle kunne gå ut og inn som det passet.
Vi har hatt fine dager med turer, fiske, fine samtaler, kortspill, god mat og masse kos med hundene. Bedre kan det ikke bli.
Første pulje settes over Ossjøen.
Desperat gjeng som venter på tur.
Dolores er den verste, og setter i gang alle de andre.
Hun elsker å være med i båten.
Vi tester den nye lavvoen vår.
En stor og en liten gutt på luftetur.
Tingeling følger med på fiskeforberedelsene.
Dolores og Sang.
Utsikt mot Lågliberget.
Sang og Tingeling.
Regnet kom brått, og lavvoen ble redningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar