I går var Kristian og Ludde med oss i Aasbraatan for andre gang. Vi kjørte opp til velteplassen på Sandbekk. Jeg satt igjen på velteplassen ved bilen, mens de andre gikk et stykke innover før Ludde ble sluppet.
Han gikk litt trangt ut i søk, men gikk over bekken flere ganger, og stakk innom de andre med jevne mellomrom. Etter en stund ble vi enige om å ta han i bånd og gjøre en forflytning. Akkurat da dro han litt lenger oppover, og var på fot. Etter en liten stund var losen i gang. Losen hørtes ut som en klassisk harelos, litt hakkete og med fullt trøkk innimellom. Drevet gikk nedover mot meg, og krysset veien fra Sandbekk 60-70 meter fra meg, før han fikk tap etter 35 minutter. Det ble litt vanskelig for en uerfaren hund i sin første los, men han ville ikke gi seg. Han holdt på en times tid, og muligens fant han en ny fot som han prøvde å utrede. Kristian blåste han til slutt inn, og han kom - litt motstrebende, men veldig blid og glad da han dukket opp.
Etterpå var det fullt slektstreff, bål og oppsummering av dagen, før vi kjørte Finnerudveien gjennom skogen til Krøderen på vei hjem.
Lovende takter, og vi gleder oss allerede til neste gang.
Ludde.
Ludde utreder tap,
og var over veien og i grøftene flere ganger.
Ludde.
Slektstreff med Tingeling, Annemor, Sang, Dolores og Ludde.
Godt stell for en liten jakthund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar