Grålysningen

Oppe kl 0545 i dag til mørke og gråvær. Etter frokost satte Sang seg som vanlig til i vinduet for å speide. Så setter han i gang med å bjeffe.

I grålysningen ser jeg først ingenting, før en hvit flekk beveger seg nede ved tjernet. En rådyrbukk er på vei mot fóringsplassen; perfekt kamuflert, bortsett fra den hvite flekken bak.

I skrivende stund kom ei rå ruslende over parkeringsplassen vår, men da var Sang gudskjelov opptatt med å tygge på en pinne. Han lever opp til navnet sitt, den vesle karen. Det låter i han, tidlig og seint. 

I går nappet jeg han litt, og det er en prøvelse for oss begge. Han klatrer på meg, og er kun rolig hvis han kan stå med hodet sitt i halsgropen min mens jeg napper.

Til slutt måtte jeg legge han ned for å komme til, og da gråter han til hjertet mitt smelter. Trøsten er at han blir stadig flinkere.