Onsdag kom vindværet som spådd, og jeg kom meg ut på tur i tide. Noen ganger har man logistikken på stell og jeg fikk meg to fine turer i tiltagende vind. Først gikk Sang og jeg en tur, så fikk damene en tur etterpå.
Sang er så sterk, at han må gå alene. Da drar han mindre og tar seg tid til å undersøke ting på sin vei.
Annemor, Dolores og Tingeling fikk gå neste tur. Vi var innom et rådyrtråkk og et gammelt feiemerke. Da vi kom ned til en lysning, kastet Annemor seg plutselig frem, og fikk tak i en rødstrupe. Jeg rakk akkurat å se et lite blink i øynene, før livet ebbet ut i Annemors gap. Jeg kan ikke forstå annet enn at den må ha vært syk. Hun gikk jo i bånd, og vi var ikke akkurat lydløse på vår vei.
Jeg tenker med gru på alle idiotene som slipper hundene sine i disse dager; helt ignorante overfor det faktum at hunden ikke trenger å være langt fra deg før fatale ting kan skje. Rådyrkalver kan ligge rett ved stien du går på og fugler har reder på bakken. Mye kan skje, og de som innbiller seg at de har kontroll på en løs hund, får tenke om igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar