Endelig! Etter å ha kjørt forbi skiltet med Kvitskriuprestein i Gudbrandsdalen mange ganger, og hver gang undret meg over navnet, kom jeg meg endelig dit.
Det ble litt av en ferd. Jeg tok av E6 ved Sel, og kjørte hårnålsvingene oppover Rondanevegen, til Mysuseterveien tar av langs elva Ula til Kvitksriuprestein.
Den ekspedisjonen tok noen timer, siden jeg også prøvde fiskelykken i demningen. Jeg hadde på en stor, feit ørret, som jeg ikke fikk opp.
Under kan dere lese om dette naturfenomenet. Det var en varm, svett, bratt og fantastisk opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar