Sang trener blodspor

Søndag ettermiddag la jeg et blodspor for Sang i litt variert terreng mellom småfuruer og hogstmoden skog. Jeg har ikke trent han mye, for han har vært litt ufokusert og temmelig vill og gal.
Sist han gikk spor, måtte jeg sprenge på han selen til damene, og forsto at han måtte ha sin egen sele.
Jeg har prøvd den på han en gang, og han har tydeligvis forstått sammenhengen, for han har stadig vekk vært borte og luktet på den nye selen sin, på tau jeg bruker til klauvene og gummistøvlene jeg har brukt til sporleggingen.
Han tok sporstarten veldig bra, og gikk rett over en bred skogssti uten å nøle. Første vinkel og blodopphold på rett strekke tok han suverent og uten nøling, men ringet i andre vinkel. Han markerte sårleiet grundig og tok tredje vinkel med blodopphold og siste vinkel suverent før han gikk rett til sporslutt.
Han satte nesa til værs og tok overværet flere ganger, men tok sporet igjen når jeg ga han kommandoen.  Han har en liten tendens til å gå litt slalåm langs sporet, og er ikke så lett å lese som de andre.
I går var jeg veldig fornøyd med han.