Her er jeg igjen, etter tause måneder, selv om jeg tenker på bloggen hver eneste dag. Det har altfor lenge blitt med tanken. Motivasjonen for å skrive om det denne bloggen egentlig skal handle om, forsvinner når jeg ikke har noen å reise på jakt og slippe hundene sammen med.
Mine daglige turer i skog og mark med mine firbeinte venner, understreker dette, når jeg ser hvordan de sporer etter vilt, tar været, vil ut i terrenget etter rådyrene, og står på to og loser i bånd. Det gjør vondt at de ikke skal få gjøre det de er skapt for.
Noen lyspunkter har det imidlertid blitt. Jeg har hatt gleden av å være med tre av valpekjøperne fra Tingeling-kullet på drevprøver. To av dem debuterte, mens en allerede var premiert på prøve forrige år. Strålende resulater på alle tre 💗💗💗
Dette kommer jeg tilbake til i de neste innleggene mine.
Inntil videre kan jeg dele noen bilder av egne hunder på inspeksjonsrunde i terrenget jeg fikk låne i høst for å dømme bevegelige drevprøver.
Disse bildene er tatt tidlig i november. Da hadde allerede isen lagt seg langs elvekanten, og rådyrsporene i snøen viste hvordan rådyrene hadde hoppet fra stein til stein og krysset elva.
Dette terrenget blir raskt for utrygt for en kortbeint dachs, så jeg fikk bare dømt en prøve her i høst. Jeg satser på tidligere start neste høst.
Annemor.
Sang sjekker rådyrspor ved elva.
Dolores.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar