Damer med markeringsbehov

Idag tok turen sin tid. Damene skulle stoppe og markere på hver eneste gule flekk, så nå nærmer det seg vel løpetid på begge to.
Verden var nærmest svart hvit idag, med snøen lavende ned under et tungt skydekke, men fint å være ute med blide og ivrige damer.

 

 

 

 

 

 

Tissing....

 

 

...og atter tissing

 

 

 

Vakker morgen for noen dager siden

 

 

 

 

 

 

Full fart i Nærstadmarka

Full fart på damene i Nærstadmarka idag. 7 minus da vi kjørte hjemmefra, og reine hylekoret baki da vi nærmet oss parkering.
Det er alltid et populært sted å dra til, for veien innover er  fredelig og helt uten trafikk. Ofte finner vi spor etter både rådyr, hare og rev, og idag var intet unntak. Gamle spor, men bedre enn ingen spor.
Da vi kom opp dit vi pleier å snu, så jeg tre rådyr høyt oppe i snauhogsten. Hundene fikk ikke været av dem,  men Dolores har en spesiell evne til å oppfatte ting. Hun forsto at det var noe. Da vi hadde snudd og kom ned igjen, var de der fortsatt, men stakk etter at vi hadde stått stille en god stund.
Full fart ned igjen og opp i skråningen langs veien hele tiden.
Jeg blir alltid glad av å være ute med Dolores og Tingeling.

To bilder av Dolores

 

 

 

Opp i skråningen

 

 

 

Solen var på vei ned da vi kom kjørende hjem

 

 

 

Tingeling og jeg på tur

De to siste dagene har rastløsheten rådet i huset. de to små damene har problemer med omstillingen fra travle jaktdager, til kulde, snø og mindre aktivitet.
Igår snødde og blåste det iskald vind, og Dolores gadd ikke være med, siden vi bare skulle gå her hjemme. Da ble det Tingeling og meg på tur istedet.

Igår var alt nesten svart hvitt

 

 

 

 

 

 

 

På vei hjem igjen, prøvde solen å kjempe seg gjennom skylaget

 

 

 

Strålende sol, gnistrende kulde

Minus 16 kalde grader, og solen hadde såvidt kommet over åsen, da damene og jeg gikk avsted idag.

 

 

Tingeling og Dolores

 

Dolores har kalde poter

 

Tingeling

 

Dolores og Tingeling

 

 

 

Spor i snøen

 

 

 

Kapellskär

Fotoapparatene mine er alltid med meg, ja, idet minste mobilkameraet mitt. Det tar brukbare bilder, og har gjort sin nytte i en del år nå. Jeg har faktisk tatt 5800 bilder med denne mobilen, og den fungerer fortsatt.
Igår kikket jeg gjennom en del bilder, blant annet noen bilder jeg tok på Kapellskär, da vi var på vei til Åland.
Kapellskär ser jo først og fremst ut som et ferjeleie, og ingenting annet. Likevel, på luftetur med smådamene, finner man alltid noe som både er verdt å se og fotografere.

Kald og vakker dag med vind og frost på bakken.

 

 

Dette lille huset rommet en overraskelse.

 

 

 

 

 

En titt inn gjennom vinduet,

og der, dette fine håndlagede tablået.

 

 

Dolores på nye trakter - mye å lukte på.

 

Utsikt fra en brygge vi kom over.

 

 

På ferjen.

 

Små løver i bur

Idag tok jeg med meg damene i bilen, for å gå med dem et annet sted enn her hjemme. Det pleier å hjelpe på entusiasmen i sprengkulda, og det gjorde det. De glemte helt at potene pleier å bli litt kalde.
Kulda skal holde seg til i hvertfall over helga, og vi damene føler oss som løver i bur av å være så mye inne.
Igår fikk jeg en telefon, da jeg var på vei ut på tur. I løpet av den samtalen, gikk rampe-Dolores ut i entreen, fant frem en diger bunt med ull fra ryggsekken min, og rafset hele bunten utover teppet i spisestuen.
Med to dachser i huset, kjeder man seg aldri.

Med is i bartene etter tur idag.

En liten kjeks smaker uansett godt.

 

Årets pepperkakebakst er i boks.

På tur i kulda

Minus 20 igår og gnistrende kaldt. Vi våget oss ut, selv om det ikke er særlig trivelig.
Damene er ivrige de, men potene blir litt kalde etterhvert. På vei hjem igjen, tar de seg alltid god tid langs juletrefeltene.

 

 

 

Det slår aldri feil;

av en eller annen grunn, får Dolores dilla når Tingeling går ut i jordekanten.

Hun begynner å hoppe og sprette,

og vil helst bite litt vennskapelig på henne når hun kommer ut på veien igjen.

 

 

 

Bustebartepin Tingeling

 

 

Solen går ned i vakkert, kaldt vær

 

 

 

Litt mer fra Småland

På denne turen ble det ikke tid til så mye fotografering, som da vi var på Åland. Mørket kommer stadig tidligere, og gjør fotografering vanskelig.
Idag kommer noen bilder fra stugan vi bodde i. Den ligger i sentrum av lille Fliseryd, med Emåen som nærmeste nabo.
Emåen er en elv som bukter seg gjennom Småland, og som vi krysset uttallige ganger på vår reise. Jeg leste at den er en av de artsrikeste elvene i Sverige når det gjelder fisk.
Stugans plassering i forhold til prøveterrenget var perfekt. Det var egentlig bare flaks, for vi ante jo ikke hvor vi prøvene skulle foregå, så bestilling av stugan ble litt tilfeldig.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tingeling nyter utsikten fra verandaen i stugan

 

 

 

 

 

Gammelt hus langs Emåen

 

 

Luftetur med damene før reisen hjem igjen

 

 

Førjulstemning i Mönsterås

 

Kulde og vinter

Idag er det minus 20 her. Det betyr at det ikke blir noen jaktturer med hunder, for det er for kaldt både for små kropper og stemmer. Igår kom genserne på, da vi var på tur. Med den markhøyden en liten dachs har, blir det fort kaldt. Det er mulig at noen synes det er litt hysterisk å være så redd for litt kulde, men med de små damene, tar vi ingen sjanser.

Tingeling

 

 

Dolores

 

Rastløsheten blir nok et problem en stund framover nå. De må vennes av med at de skal slippes. Særlig Dolores blir veldig urolig, og springer rundt her og finner på ugagn. Tingeling er litt mer veloppdragen, og avfinner seg med situasjonen.

Det blir litt adspedelse i å følge med på fugler og ekorn som kommer på foringsplassen. De er veldig interessert, og aksepterer at de skal få holde på utenfor stuevinduet. Hadde de derimot støtt på ekornet ute, og fått tenna i det....

 

 

 

 

 

 

 



 



 

Smålands skoger

Idag er det hviledag for store og små. Jeg har vært på åpning av kunstmarked, som jeg deltar på med noen av mine arbeider. Ole har fyrt i ovnen og sørget for god varme til smådamene.
Imorgen blir det tur på hjemmebane.
Her kommer noen bilder fra Smålands skoger. Det er alltid moro å komme til nye steder, nye terrenger og hyggelige mennesker vi aldri har møtt før.
Villsvin så vi ikke noe til, men derimot hvordan det ser ut der de har herjet i skogen og på åkrene.

Dolores

 

Dommer på kjente trakter

 

Magisk skog med mose og eikeblader.

 Her hos oss vokser det ikke mye eik.

 

Ole sjekker GPS'en under drevet

 

En kjær jakthund har fått sitt siste hvilested på jaktmarkene sine

 

Tingeling

 

Her er siste deltager på drevprøvene.

På vei til prøvemarkene, kom vi forbi dette skiltet,

og Barco Baron måtte jo selvsagt bli avbildet på stedet.