Søndag morgen,

men først lørdag ettermiddag. Ut for å legge to spor til de små jentene mine. Det er en glede å gjøre det, for begge to er så ivrige og forventningsfulle når vi drar avsted om morgenen.
Dolores fikk gå først denne gangen, og hun gikk så fint, sikkert og konsentrert hele veien. Hun ringet så fint da hun kom til blodopphold i vinkel, at jeg ble helt rørt. Hun er ikke av de som er opptatt av å markere sårleiet, bortsett fra noen få ganger. Denne gangen gikk hun rett videre; hun vet så godt hva som venter.

Dolores ved sporslutt

Naturen krever sitt, og Dolores legger kløyven pent fra seg imens.

Tingeling skulle få det mest krevende sporet denne dagen. Hogstfelt, og et veldig rotete et. Masse oppdyngede greiner, kjøring på kryss og tvers med anleggsmaskiner og veldig tørr bakke.

Det startet med at en død mus lå to meter fra sporstarten, og det var mye mer interessant. Hun skulle ha tak i den, og jeg fikk sparket den unna. Jeg tok henne bort til sporstarten en gang til, og så var vi igang.

Hun gikk veldig fint, vinklet spornøye, ringet veldig på blodopphold i vinkel, og en annen plass hvor det var veldig tørt, og jeg kanskje hadde vært litt sparsom med blodet.

Da vi nærmet oss sporslutten tok hun noen store ringer, før hun gikk rett på kløyven.

Tingeling spiser på kløyven, og det gjorde hun på vei tilbake til bilen også. Hun stoppet for å gjøre sitt fornødne, og knasket videre på kløyven samtidig. Det fikk jeg ikke filmet, for da hadde jeg store problemer med å holde meg alvorlig.