Her kommer noen bilder jeg tok på vei til Strömstad her om dagen. De bringer tanker om den første turen vår dit på egen kjøl. Det var den første sommeren med seilbåten, og vi hadde først seilt over til Fredrikstad, og ligget der noen dager.
Vi gikk elva motstrøms til byen, og medstrøms da vi reiste igjen, og kom ut i noen store dønninger på vei mot Strömstad. Vi gikk for motor, og saltvannsinntaket ble liggende over vann, slik at motoren ikke fikk kjøling.
Vi fikk motorstopp omtrent mellom Holmengrå og Flatskjær, og jeg (landkrabben fra Hamar) måtte ta båten inn for seil for første gang i mitt liv, mens Ole sto på hodet i motoren. Han fikk liv i den rett foran steinmoloen inne i havna.
Det var to lettere rystede sjeler som tok ankerdrammen inne ved Kebalen. Det mest utrolige med hele historien, er at da vi skulle dra igjen noen dager etter, fikk vi motorstopp på nytt på omtrent samme stedet. Da holdt vi på å drive på skjæret, før vi fikk opp seilet, og så vidt kom oss klar av Sandefjord-Strömstadferja. Den fløytet på oss flere ganger, der den kom fossende rett mot oss.
Det verste av det hele, var at denne gangen var det vår egen skyld; vi hadde glemt å åpne dieseltanken ):
Dramatisk opplevelse både for en landkrabbe og en gammel regattaseiler, men det er lærdom i det meste.
Den lille lettmatrosen (Daksi, 17 år) satt i kurven sin under dekk, og tok det hele med knusende ro.
Torbjørnskjær
Utsikt sørover mot Koster
Flatskjær
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar