Gjensynsglede

Igår var jeg borte mange timer uten damene, og da er gjensynsgleden stor. Begge er helt ville, og langvarig kos er påkrevet. Dolores holder det gående lengst, med litt rampestreker innimellom kosen. Hun fortsetter som regel morgenen etter, som for å vise at hun skal ha igjen for det forsømte.
Tingeling er ikke så fremadstormende som Dolores. Sistnevnte krever sin rett, og brøyter seg vei. Tingeling passer jeg på, så hun også får komme til.
Det er alltid koselig å komme hjem til slik glede.

Dolores gjør seg til

Tingeling følger med på Dolores fra stolen.

Som en liten Mata Hari, kikker hun gjennom hullene i sjalet.