Endelig - i går kom vi oss på tur igjen. Dolores ville være med hele veien, og vi fikk oss en flott tur i strålende solskinn. Hun ville bare videre, så jeg måtte snu en litt motvillig dame, og vende nesen hjemover.
Det var helt rørende å se de to bestevennene på tur, skulder ved skulder, slik de er vant til.
Hjemme var det ro i valpekassen, og de hadde sovet hele tiden mens damene og jeg var ute. Nå er utforskertrangen høy, og igår var tre av dem på vandring mot dørstokken. De er flinke til å finne veien tibake, og det er jo en av de viktige tingene de må lære seg, om de skal bli gode jakthunder.
To av tispene på ekspedisjon.
Dolores springer til og fra ved hvert minste lille pip,
mens Tingeling elsker å ligge i kurven å se på de små.
.JPG)
Her har hele gjengen sloknet etter mat og trim.
2 kommentarer:
Man blir varm i hjärtat då man ser Dolores och Tingelings vänskap och valparna är ju bara helt underbara.
Det er noe med små valper, som må røre de hardeste hjerter. De blir jo så raskt sosiale og menneskekjære, at man forstår hvorfor hunden blir kalt menneskets beste venn.
Legg inn en kommentar