Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

torsdag 20. juni 2013

Annemor og det første blodsporet

Igår ettermiddag la jeg spor for Dolores og Tingeling i tørt terreng. Regnet kom noen timer seinere, og det kom en del nedbør utover kvelden.
Da jeg kom hjem med flaskene, og slo over resten av blodet på samme flaske, så jeg at jeg ikke hadde brukt mer enn 3 dl totalt på begge sporene. Jeg brukte en flaske med en ny tut, som må ha fordelt blodet veldig sparsomt.
Idag tidlig la jeg Annemors første blodspor; et bittelite et mellom radene i det ene juletrefeltet.

Tingeling var først ut idag. Hun gikk igrunnen veldig bra, men hun jobbet en del i de første vinklene. Blodoppholdet på rett strekke tok hun på været, men blodoppholdet ved vinkel, jobbet hun veldig med. Jeg vet at rådyrene holder til i det området, og det var flust med gamle liggegroper, men også en del ferske avtrykk. Jeg tror det var det som gjorde jobben litt vrien.
Sårleiet passerte hun på siden pga vinddraget, men ringet det inn igjen og markerte. Hun pleier å spise litt av blodet i sårleiet.
Resten av sporet tok hun på strak arm.







Tingeling på sporet


Tingeling nærmer seg sporslutt


Dolores var igrunnen ikke særlig interessert i blodspor idag, og viste det med all tydelighet. Jeg kjenner henne så godt nå, at jeg ser at hun vet hvor sporet går, men hun har mer lyst til å gå på andre spor. Hun gikk av hele tiden, men tok sporet opp igjen hver gang hun fikk kommandoen. Da vi var halvveis, tok hun seg sammen, og gikk fjellstøtt til sporslutt. Hun pleier alltid å ringe sporslutten, men idag ringet også hun sårleiet og markerte det.




Dolores ved sporslutt


Dolores slipper ikke kløyven, og klarer fint å gjøre
to ting samtidig.

Annemor gikk sitt lille spor da jeg kom hjem igjen. Hun var ivrig og interessert i blodet. Hun ville gjerne spise hver blodflekk, men forsto at hun skulle framover. Ved sporslutten, kastet hun seg over rådykløyven, og syntes åpenbart at det var veldig stas.




Annemor undersøker blodflekkene



Annemor vil tilbake til  damene og vise fram fangsten


4 bilder av stolt Annemor, som koser seg med kløyven









Ingen kommentarer: