Jeg fikk hyggelig hilsen og bilde fra familien til Kompis her om dagen. Han har testet GPS-peilen, men foreløpig bare trygt på armen. Det rapporteres om en fin liten kar, som er snill og grei å ha med å gjøre. Det er hyggelig, og gleder oss veldig. Vi håper alle valpene utvikler seg fint, og blir til glede for eierne sine.
Høsten nærmer seg, og med den, tid for å starte trening i skogen.
Vi, for vår del, kommer til å ta det veldig rolig med Annemor i høst. Hun skal få bli trygg og god i sitt eget tempo. Etter vår mening, er det bedre å holde litt igjen, enn å gå for fort fram med en liten valp. Vi skal jo tross alt ha glede av henne i mange år, og da haster det ikke med det første fallet. Alt skal jo læres, selv om gode jaktgener ligger i bunnen.
Jeg pleier å si at de er små uslepne diamanter; alt ligger der i genene, men det er vi som skal få dem til skinne.
Vi gleder oss til rapporter fra arbeidet som skal starte med hver og en av valpene til Dolores, og ønsker hver især lykke til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar