Tingeling og den lange losen

Ny tur ut med hundene idag. Tingeling fikk førsteslippet idag også. Vi slapp henne i det bratte området mot Søndre Vælsvann. Der er det ikke bare bratt, men også vrient å ta seg fram. Vi gikk litt opp i høyden; hun svinset litt rundt og var innom noen granlegger, før hun plutselig fikk farten opp.
Direkte uttak, og i vei bar det i full los. Losen gikk langs toppen av åsen, over noen myrer, og så gikk det rett ut. Vi prøvde å spore, og det tyder på at det kan ha vært både rådyr og hjort. Vi heller til sistnevnte, for det bar avsted i svært bratt og vanskelig terreng, med over 300 meter i høydeforskjell.
Losen gikk etter hvert over i annet jaktterreng, og vi bestemte at det var best å få tak i henne. Jeg gikk ned til bilen, og kjørte mot Hallingby. Det var ikke lett å spore henne, for landskapet er så bratt og kupert, at jeg mistet kontakten hele tiden.
Hun hadde lagt av etter ca 2 timer og 45 minutter, men jeg mistenker henne for å ha tatt opp annet drevdyr på veien tilbake, for plutselig var hun i full fart mot E16. Jeg gikk henne i møte, og fikk tak i henne før hovedveien, mens Ole hadde tatt beina fatt og gått oss i møte. Bra vi har hver vår GPS.
Med Tingeling trygt i bilen, tok jeg med meg Dolores og Annemor for å møte Ole. På veien oppover støkte vi en tiur, og nesten nede ved bilen, fant Dolores en død rådyrbukk. Antagelig påkjørt, drept, slept inn i skogen og forsøkt dekket over.
Kaffe og matpakke ved bilen, før vi reiste hjem.

Tingeling 

Dolores, Annemor og den påkjørte rådyrbukken.

Tingeling hviler ut etter en strabasiøs dag i skogen. Litt sliten, men i fin form.

Ingen såre poter, og ellers hel og fin.