Langs elva med lengt mot fjellet

Det er så mye som skal gjøres, og dagene er så korte. Igår fikk jeg polert opp noen smykker, som skal leveres, og nappet litt på Tingeling, før vi kom oss avsted på tur. Vandring langs elva i ensom majestet. Ikke en kjeft å se, kun tre majestetiske svaner ute på elva og en kjempeflokk med Kanadagjess som hadde landet på det store Henjordet.

Deretter fóring av sultne damer, før noen timers arbeid gjensto.

Inatt våknet jeg av vinden som tok skikkelig tak i huset, og det blåser fortsatt friskt, men solen skinner. Jeg lengter sånn til fjellet om dagen, men den lysten må nok tøyles en stund. Det er en ting jeg gjerne skulle fått med meg; det eventyrlige fisket man kan oppleve, om man er på rett sted til rett tid når isen går i elvene og fisken biter som besatt.

Jeg har lest beretninger om det, men altså ikke fått sjansen til å oppleve det selv. Men, kanskje en gang....

Nederst på tunga mot elva, satt den flokken av Kanadagjess igår.

Med  kun et dårlig mobilkamera for hånden, er de usynlige.

Annemor og Tingeling spiser av de siste snørestene. 

Jeg har to snøspisere, og en som ikke er interessert.

Fjellet kaller.

Utsikt fra Urdlinatten mot Ossjøtjern - Hhardangervidda.

Fiskelykke på vidda for 2 år siden.

Det ser kanskje ikke slik ut, 

men Ole brukte så lang tid på å få tatt bildet, at jeg ble litt utålmodig.