Med unntak av en strålende klar morgen her om dagen, har de to siste dagene vært grå og våte, med snøvær i går formiddag og én varm grad.
Damene og jeg hadde en våt tur på Eggemoen i går. Tingeling hadde en liten los der, og det kan ha vært rådyr i nærheten. På runden tilbake, stoppet Dolores og tok været da vi var omtrent på høyde med der det begynte å låte i Tingeling.
Så var det hjem igjen; fóre sultne turkamerater og fryse ned rådyrkløvene og hjertet som skal spekes. Tingeling var i full los ute på trappen, mens jeg var i kjelleren. Alle tre vet hvor rådyret henger, og sto ute og ventet på meg. Vill snusing på hendene mine og stort engasjement.
Det får meg til å huske gamle Daksimora vår, som nærmest hang ned gjennom kjellerlemmen hver gang den ble åpnet, og det hang rådyr til mørning i kjelleren. Hun fikk alltid en kløv, som ble gravd ned mellom sofaputene, og hemmelighetsfylt fraktet rundt i huset noen dager, før den til slutt ble spist opp. Det nytter ikke med tre dachser. De får nøye seg med å kose seg når de har gått blodspor og funnet kløven ved sporslutt.
Etter at Annemor har spist maten sin, flyr hun helt "huggærn" rundt i hælene på meg og venter på at jeg skal sette meg i sofaen. Da skal hun ligge på fanget og kose seg med teppet sitt over seg. Jakthund og familiehund - slik skal det være. Tingeling slanger seg i lenestolen med saueskinnet, mens Dolores troner på pute i den andre lenestolen. Når ovnen har blitt skikkelig varm, flytter alle tre seg ned på putene foran ovnen, og ligger tett sammen og koser seg.
Tingeling.
Dolores.
Dolroes tar været slik at snuten bølger opp og ned.
Like fascinerende å se på, hver eneste gang.
Langs deler av det gamle militæranlegget på Eggemoen.
Annemor koser på fanget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar