Den gode vårfølelsen

Idag skinner solen fra skyfri himmel, og jeg gleder meg til uteliv og tur med damene. Våren er her, og det er flere uker siden jeg hørte tranene ved Semmentjern for første gang. Gåseflokker på vei nordover har vi ikke sett enda, men snart er de her, de også.

Løpetiden og ventetiden går sin gang, og Tingeling henger på Dolores om dagen. Det blir litt mye, men Dolores er tålmodig og finner seg i kurtisen.

I går gikk vi tur i Nærstadmarka. Snøen er nesten borte fra veien, men ligger igjen som hard skare i skyggene. Ingen mennesker hadde gått der siden det siste snøfallet, men vi så spor etter rev, hare og rådyr.

Det bruser og klukker i grøfter og bekker, og vi satte oss på en liten tømmervelte for å lytte til vårens lyder. En kongeørn seilte over hodet på oss. Det er ikke så ofte vi ser dem her; stort sett er det musvåk og spurvehauk vi ser mest av.

Annemor, Tingeling og potene til Dolores.

Tingeling.

Dolores.

Annemor leker tømmerfløter.

 Noen spor er hyggeligere enn andre. Rådyrspor er alltid morsomme å se, men haugen med skrot jeg fant langs veien var et trist skue. Det er ufattelig at folk velger å frakte skrotet sitt for å kaste det ute i naturen på annen manns eiendom, i stedet for å levere det på egnet sted.

Jeg kaller det idioti av verste sort.