Små damer på stort oppdrag

I går fikk vi oss en støkk med Annemor på jakt. Hun fikk førsteslippet, og var på fot etter en halvtimes søk. Uttaket kom rett etterpå, og så var losen i full gang. Etter strengen å dømme kunne det se ut som rådyr, selv om vi ikke fikk sett drevdyret. Det buktet bra oppe i åsen, før drevet gikk lenger unna. Etter 50 minutter, snudde Annemor brått og tok sporene sine tilbake. Jeg blåste henne inn på 300 meters hold, og hun virket helt kjapp og frisk da hun kom til meg. Vi var jo litt overrasket over at hun hadde lagt av så fort, men tenkte ikke mere over det.

Jeg la henne i bilen, og Tingeling fikk andreslippet. Hun hadde det i hvertfall morsomt i går, der hun drev og nøstet opp en gammel fot, muligens hare. Mye fotarbeid, men ikke noe uttak. Jeg blåste henne inn på 190 meters hold, og hun kom rett inn, blid og fornøyd.

Da vi ga oss for dagen, og kom tilbake til bilen,var Annemor helt stusselig, og bare hang med hodet i kassen sin. Hun ville bare inn igjen, og da vi kom hjem var hun ikke i form. Hun spiste maten sin, og ville bare ligge i fanget mitt resten av kvelden. Vi aner ikke hva som har skjedd. Hun kan ha slått seg skikkelig eller fått stikk av en elller annen sort. Vi kunne ikke se noe på henne, men det gir jo forklaring på hvorfor hun ga seg såpass fort på drevet.

I dag er hun gudskjelov sitt gamle jeg igjen, og vi er virkelig lettet. Stemningen i heimen var noe trykket i går kveld, for vi var virkelig bekymret for henne.

Annemor.

Annemor.

Annemor kommer på innkalling.

Tingeling og Ole på vei innover i Aasbraatan.

Tingeling kommer på innkalling og venter på pølse.