Så ankom vi Fiskløysa langt inne på skogen vest for Snåsavatnet. Vi bodde der i to netter, og så ikke en kjeft.
Derimot så jeg masse hare, og Sang gikk med nesa i sky og været oppover de nedraste skrentene hvor haren hadde sine veier.
To røyer så vi også.
Fiskløysa var ikke særlig tilgjengelig for meg som liker å ha hundene med, og kunne sette dem fast i kroker mens jeg fisker.
Jeg tok meg en tur alene, og måtte forsere ei tørr myr og en bred dyp bekk for å komme meg bort til vannet. Et napp, ellers dødt.
Fantastiske steinformasjoner.
Dette sporet jeg fant i halvtørre myra ved Fiskløysa, ligner jerv.
Svært spor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar