Den lille gjengen og jeg forlot Neas bredd søndag morgen, og ferden gikk videre.
I Selbu oppdaget jeg at kirken var åpen, og stoppet innom for å se på arkitekturen og kirkekunsten. Der ble jeg mottatt av verdens vennligste ektepar, som var vertskap i kirken. Det ble et møte av de sjeldne med den gode praten, historier og gamle spådommer over en kopp kaffe. Jeg reiste videre, varm om hjertet av dette sjeldne møtet.
På veien oppover mot Fiskløyshytta i villmarken i Steinkjer kommune, kjørte vi innom Ekne og Falstad fangeleir fra krigens dager.
Lite vann i Nea.
Utenfor kirken.
Fra den eldste delen av kirken fra 1200-tallet.
Inngangsdøren til kirken var laget så lav, at alle måtte gripe om dette
håndtaket for å bøye seg ydmykt inn i kirken.
Verdens hyggeligste vertskap i Selbu kirke.
Utsikt ved Ekne.
Falstadskogen, hvor fangene på Falstad
ble henrettet under krigen.
Ting som fangene laget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar