Vannet stiger

Det har kommet en del regn de siste dagene, og elva har steget ganske mye. I fjellet her i Sør-Norge er det mye snø, som ikke har begynt å smelte enda, så vannveiene blir nok flomstore seinere i vår.
Lang dag på jobb idag, og sein tur med damene. Tingeling er i farten igjen, etter gårsdagens rekonvalesens, og det var full fart på alle tre. de hadde jo tross alt ligget på lading en stund.
det ble selvsagt en tur nedom elva for å sjekke vannforholdene. To små gåsetrekk sirklet over oss, og vendte over elva flere ganger, men gikk ikke ned for landing.
Vel hjemme igjen hørte vi overveldende kvitring inne i skogen, og en enorm flokk med fugler (stær?) hadde slått seg ned i trærne.

Kvikk Tingeling i elva.

Utsikt fra brua mot Motjern og hjem.

Utsikt fra brua mot Ådalselva.

"Negerhode"-beltet mellom Motjern og elva fylles med vann.

Stillitsen er her

Igår dukket det opp et stillitspar. 

Jeg kan faktisk ikke huske om jeg har sett dem her før.

Stillits og blåmeis.

Tafatt Tingeling og to tøffe rådyrbukker

Så har det blitt kveld, etter en dag med veterinærbesøk for Tingeling og meg. Jeg oppdaget her om dagen, at hun hadde skadet den ene hjørnetannen sin. Det hadde gått et lite skår av emaljen helt nederst, og idag ble det tannbehandling for den lille uheldige.

Jeg vet også av erfaring, at etter å ha blitt bedøvd hos veterinæren, er de ikke seg selv før dagen etter. Så også med Tingeling, som har vært ganske tafatt og stusselig i dag. Riktignok ble maten fortært på samme entusiastiske vis som alltid, men bortsett fra det; ganske puslete.

Ikke engang da to rådyrbukker barket sammen på jordet, var hun sitt gamle jeg. De to andre holdt det gående lenge, men Tingeling ville fort inn igjen. 

Imorgen er vi nok tilbake til det normale, og det blir ut på tur etter jobb, tenker jeg.

Ole har stammet opp i det lille granfeltet, 

og jeg fryder meg over synet av fine rekker og diagonaler i et 

sirlig plantet felt.

I den bratte skråningen rett ovenfor dette feltet, 

ble revirfeiden utkjempet i ettermiddag. 

Jeg kom for seint med det gode videokameraet.

Tuslete Tingeling hviler seg.

Rådyrkjenning

Igår hadde vi rådyrene rundt oss hele dagen. Det er den samme bukken og råa som har gått her i det siste. Damene og jeg gikk myra hjemmefra igår, og vi hadde ikke før kommet bak uthuset før de tok været. Stor interesse hele veien langs myra. Da vi hadde kommet opp til vedplassen, så jeg råa rett oppi bakken. Hun sto stille, og damene fikk ikke været av henne, men de skjønte at noe var på gang. Samtidig ville de gå i to retninger, så jeg tenkte det var flere dyr, og at de hadde skilt lag.
Ikke før vi hadde gått forbi trompetsopp-plassen min, så jeg bukken på snauhogsten nedenfor oss. Han sto stille i noen sekunder, før han forsvant inn i skogen lenger ned.
Seinere på dagen, var de tilbake på jordet ved låven og beitet. Da jeg skulle avsted til møte på jobben, stakk de tilskogs, men de er ikke veldig lettskremte. Damene gikk selvsagt fra konseptet da de så dem.
Jeg tok noen video-opptak, og dere får unnskylde den dårlige kvaliteten.

Linja mellom skogen og jordet vårt -

fast rute for rådyrene.

Bukken kan såvidt skimtes mellom trærne, 

i det han forsvinner inn i skogen.

Damene har været, men ser ikke bukken.

Her stikker rådyrene og damene er i gang.

Årets premiere på trappekosen.

Tingeling på fanget, Annemor ved siden av og Dolores som klatrer

på meg.

To stykk dachs på fanget.

Ifjor gikk det greit med en voksen og en valp;

i år blir det trangt om plassen, for både Tingeling og

Annemor elsker å sitte på fanget.

Annemor.

Heldige Annemor...

.....som bare er omgitt av snille hunder og mennesker. Dolores og Tingeling er så snille og tålmodige med henne, at det er helt rørende. Når hun ikke ligger i fanget mitt, blir hun kost med, frisert, stelt og får ligge tett inntil de andre damene.

Dolores vasker bartene og magen hennes hver dag etter mat, og Tingeling friserer pelsen hennes. Hun går i midten når vi er ute på tur, og deler kasse med Tingeling i bilen.

Et hundeliv er neimen ikke det verste.

Dolores, Annemor og ekornet.

Annemor koser med Dolores.

Annemor og Tingeling koser i sofaen.

Og her om kvelden satt en  rødstrupe i hekken utenfor stuevinduet

 og lokket på artsfrender.

Blodspor med Tante Elses ED Annemor

Igår gikk Annemor blodsporet jeg la på fredag ettermiddag. Jeg tok med meg alle damene, for å få tatt den daglige turen samtidig.

Annemor var helt fokusert fra første stund, og var litt utålmodig mens jeg satte på henne selen. Sporstarten ble undersøkt nøye, før hun tok sporet sikkert og spornøye. Første ordinære vinkel, og vinkel med blodopphold, ringet hun elegant, før sporet krysset en gjengrodd skogsbilvei. Gårsdagens utfordring kom før fjerde vinkel, da hun møtte ganske ferske elgspor og møkk. Jeg stoppet, og lot henne undersøke. Hun snuste rundt, og ble litt opptatt av dette, men da jeg ga henne "gå spor"-kommandoen, tok hun faktisk sporet opp igjen, og hadde fullt fokus rett til sporslutt. Der ringet hun flere ganger, før hun tok rådyrkløven.

Jeg er faktisk ganske imponert over at hun greide å fokusere på blodsporet igjen, men det kan man vel ikke regne med hver gang. Rådyrspor ville nok blitt en større utfordring, for hun har vært veldig opptatt av ferskspor i det siste.

Etterpå gikk vi tur alle sammen. 6 svaner passerte i lav høyde over oss, mens vi gikk langs jordekantene mellom Døvlengen og skogkrullen som ligger som en oase mellom jordene der.

Døvlengen og legging av blodspor

De to siste nettene har vært kaldere enn på lenge. Minus 6 både i går og i dag tidlig, men nå begynner det å skye over, så det blir nok varmere.

Annemor og jeg skal snart ut å gå blodspor, som jeg la ved Døvlengen i går. Først gikk jeg tur med alle damene, deretter la jeg et spor til den lille frøkenen. Nå håper jeg hun vil være like fokusert på sporet, som hun har vært på gummistøvlene mine, etter at vi kom hjem i går ettermiddag. Jeg sølte vel noen bloddråper på dem.

Årvåkne damer i hundegården.

Ved Døvlengen i går.

To Kanadagjess fikk det travelt med å komme seg vekk,

og ga tydelig uttrykk for misnøyen ved å bli forstyrret.

Isen slipper taket

Nå slipper isen sitt grep og vi har snart helt vannspeil i tjernet.

Tingeling og Annemor testet badevannet i dag.

Litas hjørne:

3 av valpene. Gutten sitter litt forfjamset bak.

Lita og en av valpene koser seg på fanget.

En koselig invitasjon

Det er slett ikke verst å bli invitert i besteforeldredag i barnehage, når man ikke er bestemor, men derimot en skarve turkamerat.
Igår var jeg på finfint besøk i barnehagen til min lille turkamerat, og der er det virkelig godt å være for små barn. En naturbarnehage av de helt sjeldne; langt inne i marka, med dyr og flotte muligheter for fri utfoldelse.
Vi gikk rebusløp, snekret verktøykasse og spiste god mat i samvær med mange glade barn og voksne.
Så var det hjem igjen til ventende damer som ville på tur i det fine vårværet.
Dolores er av det svært moderlige slaget om dagen, og vasker "den lille valpen" sin på både barter og mage etter at de har spist middagen sin. Annemor legger seg ned som en liten baby, og venter på behandlingen.

Dolores vasker og Annemor ligger som en baby.

Annemor vet å ta for seg av kos fra både to og firbeinte. 

Her er hun hos Tingeling for å kose.

På tur til Kjøpmannskjær

Idag har vi vært ned til Kjøpmannskjær og båten, og skrapt bunnstoff. Skikkelig drittjobb, og vi reiste hjem med støv fra topp til tå. Rett i dusjen og alt av klær i vaskemaskinen. Damene satt i kassene med bakluken åpen og fulgte med på livet på båtplassen. Snille og tålmodige, selv om det røynet på hver gang det dukket opp en hund i synsranden.

Men, takke meg til å treffe på ferske rådyrspor på hjemmebane - slik som vi gjorde i går - og etterpå kose seg med en bit tørrfisk.

 Kjølsvinet klargjort og primet. Klart for vann og kluter -
det må til i en trebåt for å hindre opptørking i så varmt vær.

Kjøpmannskjær i vårvær.

Damene på ferskspor etter rådyr.

Utdeling av tørrfisk og utålmodige damer.

Tingeling - ganske tålmodig for en gangs skyld.

Naturen våkner

Isen har måttet vike for åpent vannspeil i tjernet, og i går dukket de første kvinendene opp i vannkanten. I helgen lettet et stokkandpar over hodet på meg, og en rødvingetrost satt utenfor kjøkkenvinduet i ettermiddag, utmattet etter den lange ferden.

Et rådyr stakk til skogs bortenfor det nyeste granfeltet, da jeg rettet ryggen etter å ha satt på damene båndene før tur i dag. Mellom linja og elva støkte vi et par til.

To bilder fra Svendsrudtjern

Grønvoldstjern.

Damene nyter vårværet - her er Annemor.

Her er Tingeling...

...og her er selveste generalinnen Dolores.