Vår

Våren er her, selv om det har vært litt kaldere noen dager. Isen er i ferd med å bryte opp, og de første endene fant den lille stripen med vann i tjernet her om dagen. 

Rådyrene er på jordet og beiter hver dag, og de tre små damene er så glade over å være sammen igjen.

Dolores og Tingeling la seg tett sammen etter at vi hadde kommet hjem igjen fra Finland. Det er rørende og hjertevarmende å se hvor glade de er i hverandre.

To bestevenner; 

Tingeling og Dolores koser seg sammen etter hjemkomsten

vår fra Finland.

Tingeling og Dolores.

Reisebrev fra Porvoo - Borgå

En av dagene tok vi oss en tur til Borgå, den vakre lille byen som ligger øst for Helsinki. Vi parkerte et stykke ovenfor Gamlebyen, og tok en promenade ned til elven for å fotografere litt. Deretter gikk vi tilbake til bilen, og jeg tok meg en tur på egen hånd.

Arkitektur og byggeskikker er alltid interessant, og i Borgå var det mye fint å se. Byen er en av 6 middelalderbyer i Finland, og har en veldig spennende historie.

Tiingeling skuer over mot Gamlebyen i Borgå.

Domkirken fra 1400-tallet.

De røde strandhusene langs elven ble malt røde til ære for

kong Gustav III som skulle besøke byen på slutten av 1700-tallet.

Taket på Lilla kyrkan i bakgrunnen.

Brolagte gater og småhusidyll.

Tid for lunsj for tobeint....

.....og firbeint.

Nord J(D)CH Utorax Dunder og Nord J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

Den lange reisen er over, og vi kom hjem i går kveld etter noen intense dager. Tingeling og Dunder ble parret tirsdag og onsdag, så nå begynner ventetiden for å se om hun har tatt seg.

Vi hadde to hyggelige dager med Dunder og hans Matte og Husse. I tillegg fikk vi sett oss litt rundt i området. Det kommer mange bilder etterhvert. 

Dunder er en særdeles blid og trivelig liten kar, og det er lenge siden jeg har følt meg mer omsvermet. Godt gemytt er viktig, og både Dunder og Tingeling er snille og blide hunder, i tillegg til å være prima jakthunder. 

Det er fint å være på tur, og ekstra fint å komme hjem til to blide damer, som hadde ventet på oss lenge.

To bilder av Tingeling: 

To bilder av Dunder:

Hjertelig møte mellom Dunder og meg.

Reisebilder

Avreisen nærmer seg

Tingeling og jeg har pakket, og er klare for den store reisen i morgen tidlig. Vi håper å slippe unna påskekøene, og at alt går bra.

Årets første blodspor

I går la jeg årets første blodspor for Annemor. Det ble et kronglete spor med enkelte lange opphold på grunn av snøflekkene som fortsatt ligger.

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, for hun er voldsomt interessert i ferskspor - og særlig rådyr.

Hun hoppet og spratt av iver da hun kom ut av bilen og fikk se sporselen sin. 

Hun markerte sporstarten fint, tok en stor bue utenom sporet for deretter å gå rett tilbake og ta opp sporet. Hun gikk kjempefint; tok alle vinkler og blodopphold, markerte sårleie og gikk til sporslutten, som hun ringet veldig. Det så ut som hun hadde lyst til å ta opp et ferskspor, men snudde og fant kløven.

Hjemme ventet to frustrerte damer, som gjerne skulle vært med, så nå er det vel bare å komme seg ut på tur med alle tre.

Annemor får tilbake kløven etter at jeg har løsnet tauet.

På vei tilbake til bilen gjennom sandtaket, som

fortsatt er snølagt.

Skjærtorsdag

Rådyrene er her nesten hver dag for å beite i skråningen bortenfor låven. De pleier å komme på ettermiddagen, til stor begeistring for damene, som har orkesterplass. Rådyrene vet at hundene ikke kommer seg løs for å jage dem, og er temmelig trygge.

Fin tur på hjemmebane i går, etter litt jobbing. Vi gikk runden ned til Henjordet og langs elva hjem. Det er blitt mye Kanadagjess i elva de siste årene. Tranene hørte jeg ikke noe til.

Nordavinden var litt kald, men det er så fint å være ute nå. Lyset er helt spesielt om våren. Landskapet er så åpent og fint, før det tettes til med vegetasjon.

Den skjeve furua ved inngangen til Semmentjern.

Annemor ser på Kanadagjessene.

Datter og mor - 

Annemor og Dolores fanger sola på kjøkkengulvet.

Ettermiddagskaffe i solveggen.

Tingeling troner i stolen, mens Annemor følger med på

fotografen.

Dolores var opptatt med å grave i et bed.

Den gode vårfølelsen

Idag skinner solen fra skyfri himmel, og jeg gleder meg til uteliv og tur med damene. Våren er her, og det er flere uker siden jeg hørte tranene ved Semmentjern for første gang. Gåseflokker på vei nordover har vi ikke sett enda, men snart er de her, de også.

Løpetiden og ventetiden går sin gang, og Tingeling henger på Dolores om dagen. Det blir litt mye, men Dolores er tålmodig og finner seg i kurtisen.

I går gikk vi tur i Nærstadmarka. Snøen er nesten borte fra veien, men ligger igjen som hard skare i skyggene. Ingen mennesker hadde gått der siden det siste snøfallet, men vi så spor etter rev, hare og rådyr.

Det bruser og klukker i grøfter og bekker, og vi satte oss på en liten tømmervelte for å lytte til vårens lyder. En kongeørn seilte over hodet på oss. Det er ikke så ofte vi ser dem her; stort sett er det musvåk og spurvehauk vi ser mest av.

Annemor, Tingeling og potene til Dolores.

Tingeling.

Dolores.

Annemor leker tømmerfløter.

 Noen spor er hyggeligere enn andre. Rådyrspor er alltid morsomme å se, men haugen med skrot jeg fant langs veien var et trist skue. Det er ufattelig at folk velger å frakte skrotet sitt for å kaste det ute i naturen på annen manns eiendom, i stedet for å levere det på egnet sted.

Jeg kaller det idioti av verste sort.

Besøk hos veterinæren og bursdagsfeiring

I går var vi hos veterinæren og tok blodprøve av Tingeling. Ole kjørte blodprøven til Veterinærinstituttet, mens jeg gikk tur med damene før jeg dro hjem.

Progesteronnivået hennes er lavt, og viser at hun er tidlig i løpetiden. Tingeling og jeg reiser 2. påskedag og tar båten fra Kapellskär mandag kveld.

Så får vi krysse fingrene for vellykkede parringer tirsdag og onsdag. En opplevelse blir det uansett, og vi to skal kose oss skikkelig på tur.

Bortsett fra turen til Åland med Dolores og Tingeling på drevprøver for noen år siden, har jeg vært i Finland kun en gang. Da var jeg i Helsinki noen dager, og tok en tur til Hvitträsk for å se det fantastiske huset til arkitektene Herman Gesellius, Armas Lindgren og Eliel Saarinen

Bursdagsfeiring med krem.

Damene deler kremrestene.