Tante Elses ED Annemor i farta

Svaner, traner og dachsejenter

Idag var det full fart på mor og datter etter at frokosten var fortært. Begge er helt gærne, og Dolores startet med å rive av Tingeling teppet. Hun hadde , som vanlig pakket seg inn i teppet i kassa til Dolores. Da fikk hun røyket ut henne, og så var de i gang. Tingeling la seg en annen plass, og de andre er åpenbart to alen av samme stykke.
Nå håper jeg moroa snart flater ut, slik at det blir en fredelig morgenstund til kaffen.
Annemor er til de grader blitt "en av gutta", og det er moro å observere henne i samspill med både Dolores og Tingeling. Dolores leker veldig mye med henne, og strammer henne opp når det er nødvendig. Tingeling er både leke og kosekamerat, for det er henne Annemor legger seg hos når hun vil sove. De kan ligge tett sammen i timevis, men fanget mitt er fortsatt veldig gjevt for en liten valp.
Nå er Annemor ferdig vaksinert med både valpevaksine, og Rabiesvaksine for et par dager siden. Hun er lett å håndtere både med tannpuss og negleklipping, og vi gleder oss til å følge henne og de andre valpene på veien videre.

Tingeling og Annemor leker

Annemor sover mens jeg klipper neglene hennes

Tingeling vil ha Annemor på beina

Annemor gikk av med seieren i kampen om fanget mitt.

Tingeling er den som alltid vil opp på fanget.

Iforgårs kom vi langs elva, og skulle over brua ved Motjern, da 6 stokkender og 1 trane lettet rett ved utløpet. Tranen hang i lufta mot vinden, og var et majestetisk syn. 2 svaner lå rolig og duppet i vannet. Helt inne i vika lettet ytterligere 2 traner med elegante vingeslag, tok en runde rundt tjernet og forsvant mot elva.
Jeg gikk hjem med damene, og returnerte med speilreflekskameraet med telelinsen på.
Typisk nok, var jo tranene reist sin vei, og fotofangsten ble mager. Det er ikke lett å slepe med seg det store kameraet, når man er på tur med 3 hunder, og det er ikke første gang jeg går glipp av de helt store fotosjansene.
Jeg måtte nøye meg med noen svaner og litt annet som motiv.

Tante Elses ED Tonni koser seg

Fine Tonni koser seg på fanget til barnevakten. 

Det meldes om fantastisk gemytt, mye energi, god nese -

samt skarpe tenner og en hang til biting i buksebein og skolisser.

Det lyder kjent.

Hilsen fra Kompis, Bella og Tonni

Idag er det med stor glede jeg legger ut bilder av Kompis og Bella, og Tonni. De ser så fine ut alle tre, og det er hyggelig for oss å få tilbakemeldinger om kvikke, livlige og blide valper. Det liker vi, og kan jo bare underskrive på at vi har en av samme sort selv.

Legger også ut et par videosnutter fra gårsdagens ettermiddagsraid. Alle tre var som små rastløse løver etter en dag med regn, og mer inneliv enn de er vant til.

Kompis og Bella

Tonni

Tingeling og Annemor herjer.

Dolores slår seg med i herjingene.

Myggbestand og vannstand

Det er fordeler og ulemper med alt. Nå er vannstanden sakte men sikkert på vei nedover, og med den myggbestanden på vei rett oppover. Vi bor jo rett ved et tjern, og er godt vant med myggen. I perioder er det temmelig slitsomt, og utrivelig å være utendørs. Derfor har vi gått til anskaffelse av en myggfelle som skal holde 4 mål myggfritt. Det skal bli spennende å se om den holder hva den lover.

Det nærmer seg mer normale tilstander. 

Her var det jo reine innsjøen for en stund siden, 

og nå er det snart mulig å komme seg over "negerhode"-beltet og ut til elva.

Gjengen

Kveldstemning

Dachser i det grønne

Såkornet kom i jorda, i siste liten. 

Vi var nedom jordet ved Svendsrudtjern igår for å inspisere.

Det blir ikke mer tråkking på jordene på en stund nå, nei.

Det er sjelden jordene er så grå langt ute i juni.

Mor og datter

Stram Dolores tar overblikket

Deilig å boltre seg litt i gresset etter at vi har vært på tur

Utdeling av godteri.

Hos oss er det aldri krangling om mat av noe slag.

De har blitt passet godt på hele tiden, og respekterer hverandres mat. Nå har 

Annemor lært det samme, og er like vennligsinnet som de to andre.

Morgenbetraktninger

Dolores har lagt seg ut i sola, Tingeling har pakket seg inn i teppene sine i kassa, og den aller minste har lagt seg oppå henne og slår ihjel tiden med litt gnaging på plasten.
Jeg sitter og tenker på ulvens herjinger rundt omkring. Rapportene kommer tett om sauemassakre både her og i Sverige.
I vårt ganske nærområde, ble en ulv kjørt i hjel av toget ved Eina i Oppland, en ulv er skutt i Valdres, en i Rendalen og ytterligere en fellingstillatelse gitt i Gausdal. Det er bra, og jeg håper myndighetene snart begynner å ta dette på største alvor. Med alle de kullene som er registrert (og gud vet hvor mange uregistrerte), så kan man jo bare tenke seg hvordan utviklingen vil bli. Jeg blir dypt fortvilet når jeg tenker på det.
En ulv ble observert kryssende veien et par kilometer fra oss for en liten stund siden. Det spekuleres i at den kanskje ville krysse Ådalselva, men snudde pga flommen. Isåfall har den omtrent vært nede ved der vi går nesten hver dag.
Fortsetter dette, blir det til slutt ikke mulig å slippe hunder i skogen. Vi kommer ihvertfall ikke til å slippe med ulv i området.

Jeg får riste av meg det store ubehaget, forsøke å tenke på noe annet og glede meg over den fine dagen som står foran oss.
Fjellet venter, og nå er det ikke lenge til vi reiser opp. Første turen inn etter vinteren, er alltid spesiell. Vi kikker etter snømengde, vannføring og gleder oss til å komme inn til hytta. Vinduslemmene skal av, om ingen har vært der i påsken, og sommeren skal slippes inn. Når Lågliberget åpenbarer seg i det fjerne, er vi nesten framme - klare til å nyte fjell-livets gleder. Dolores og Tingeling elsker å være på fjellet, og nå er det Aannemor sin tur til å bli introdusert for livet der oppe.

Utsikt mot Ossjøen 

Ossjøen

Lågliberget fotografert fra hytta

Kos ved hytta for en liten gutt, 

som har blitt noen år eldre siden dette bildet ble tatt.

Dolores

Tingeling

Trappeliv

Til lands og til vanns for ei lita dachsejente

Nå er det så grønt og frodig, at det er en fryd å gå i skogen. Alt er nytt og irrgrønt. Blåbærblomstene har blomstret med sine sarte rosa blomster, og nå kommer tyttebærblomstene tett etter.
Ormegress og bregner i tett mose lyser opp mellom tunge furustammer og skaper magi. På jernbanetraseen langs elva er det fullt av liljekonvall.
Annemor boltret seg til lands og til vanns idag. Vi var bare en liten runde i skogen bak eiendommen, og da er hun bråkjekk, og kan veien hjem.
Etterpå gikk vi nedom tjernet, og veslejenta kastet seg ut i tjernet og tok sine første svømmetak. Jeg tror hun ble litt overrasket selv, for hun snudde fort. Trygt på land igjen ristet hun seg godt, og virket ganske uberørt.

Bråkjekk Annemor på i front

Her kaster Annemor seg overmodig ut i vannet

Litt overrasket, men ved godt mot på land igjen

Ved Døvlingmyra

Annemor er blitt dreven turkamerat, men turene er fortsatt kortere på grunn av henne. Det er greit nok i varmen. Jeg prøver å legge opp rutene, slik at vi kommer til vann.

Igår dro vi til området rundt Døvlingmyra på Hallingby. Det er fantastisk å følge utviklingen til en liten valp.

Nå kan jeg se fra dag til dag, hvordan Annemor blir mer og mer interessert i å bruke nesa. Hun går på spor, tar været sammen med de to andre og stopper opp ved de samme luktene.

Døvlingmyra ser ut som et stort tjern nå, etter all nedbøren.

En fredelig plett

Annemor roper på Dolores og Tingeling

Et av de få skytetårnene på disse trakter.

3 damer som valper og den gode vinduskarmen

Annemor

Annemor

Annemor på fanget

Dolores  som liten valp

Liten Dolores koser på fanget

Liten Tingeling

Tingeling som liten valp

Damene elsker å ligge i vinduskarmen....

...og Annemor vil være med.

Det kommer til å bli trangt etterhvert.