Juletrehogsten er igang

Jeg har ikke kommet meg helt etter den fæle hendelsen med vesle Tingeling her om dagen. Hun er frisk og rask, men for meg sitter skrekken fortsatt litt i.
Nå blir det uansett noen dager på hjemmebane med jobb og andre gjøremål. Vi begynte å hogge bestilte juletrær på søndag, og tar resten om noen dager. Det er vel ikke akkurat julestemning oppi feltet, med det mildværet vi har, men barmark er bra når jobben skal gjøres.

Damene på inspeksjon i juletrefeltet

Skulle ikke tro dette bildet var tatt i slutten av november.

Idag lovpriser jeg Garmin GPS...

...som igår bidro til  å redde livet til Tingeling.
Men, først får jeg gjenfortelle dagen i riktig rekkefølge.
Vi startet hjemmefra i 4 kuldegrader og til Aasbraatan, hvor Dolores ble sluppet først. Hun tok ut dyr etter en kort stund, og drev ukjent drevdyr i 30 minutter. Så kom hun tilbake, og tok opp en fot, som hun jobbet lenge med. Det dro ganske langt avsted, men hun fant ikke ut av det, og returnerte til oss.
Da vi begynte å tenke på å gi oss, for å slippe Tingeling, tok hun opp en ny fot ute på myra ved Piperudtjern. Uttaket kom etter noen minutter, og det ble los på 1 time og 30 minutter på hare. Hun fikk tap ved en bekk, og kom tilbake i sporene sine.

Blid Dolores kommer inn etter vel utført arbeid

Så var det Tingeling sin tur, og vi slapp henne lenger ned i Aasbraatan. Hun svinset litt rundt oss, og forsvant etterhvert et stykke oppover. Hun må nesten ha kommet rett på dyr, for det ble full los etter et par minutter. Losen dro oppover, og krysset et par skogsbilveier. Etter ca 30 minutter, viste GPS'en at hun sto stille 892 meter unna oss, like ved den ene skogsbilveien og like ved en grøft. Vi vet jo at det er noe unøyaktig angivelse på GPS'en, og dette så ikke bra ut.

Etter knappe 5 minutter, tok jeg med meg GPS'en og begynte å løpe i et vanskelig og bratt terreng. Nå er ikke jeg noen maratonløper, men frykten fikk fart på meg, og jeg prøvde å komme meg mot henne så fort jeg kunne.

Da jeg var 400 meter unna, hørte jeg henne bjeffe som besatt, og jeg begynte å rope, for at hun skulle høre at jeg kom. Da jeg var 100 meter fra, ble det stille, og jeg sprang med hjertet i halsen, og fant henne stående på bakbeina i en bred, dyp grøft full av vann og med loddrette vegger. Forlabbene og hodet hennes var over vann, da jeg gikk ned i grøfta og løftet henne opp.

Hun skalv og klynket, og jeg la henne inntil kroppen min under klærne, og begynte å gni henne varm. Jeg ringte en bekymret Ole, som ventet på strengen, og da den verste skjelvingen hadde gitt seg, tenkte jeg det var best å gå henne varm.

Hun beveget seg heldigvis normalt, og vi var raskt nede hos Ole igjen, og deretter tilbake til bilen, og fikk lagt henne i kassen med varme tepper.

Idag virker hun gudskjelov helt pigg, så vi slipper vel med skrekken. Jeg håper vi slipper flere slike opplevelser, for dette var helt forferdelig. Jeg har vært våken flere ganger inatt, og ligget og tenkt på hvor galt dette kunne gått uten peileutstyr.

Liten Tingeling

På hengende håret

Igår var det ikke gitt at det skulle bli noen tur i skogen. Jeg avsluttet arbeidsuka med en fryktelig hodepine, men karret meg opp lørdag morgen, slik at vi kunne komme oss avsted.
Som regel hjelper det med frisk luft, og igår ble den både frisk og kald.
Tingeling fikk førsteslippet, til Dolores' store sorg. Det ble uling og hyling i bilen, mens Tingeling sprang glad og lykkelig avsted.

Hun jobbet litt på en fot det ikke ble noe av, og vi beveget oss oppover i terrenget. Ole hadde blitt satt av, og hadde postert seg lenger opp i Aasbraatan. Et stykke oppi der, ble det plutselig fart i sakene, og Tingeling dro avsted, tydeligvis på fersk fot.
Rådyrene må ha gått forbi i nærheten av Ole, uten at han hadde sett dem, for Tingeling passerte i full los. Som vanlig gikk losen i samme retning, men gikk vest for Brennemyr, og svingte rett mot hovedveien. Jeg sto midt inni Aasbraatan, og hadde begynt å gå mot bilen, da jeg så at Tingeling hadde snudd ved veien.
Hun hadde fått tap ved den brede, islagte grøfta som følger veien, og det er vi veldig glade for. Da var det bare å sette seg på strengen igjen, og vente. Hun passerte Ole og var innom og hilste på han, før hun kom fint tilbake til meg.

Tingeling

Dolores

Så var det Dolores sin tur, og vi gikk over bekken før vi slapp henne. For en fart og for et søk hun hadde igår. Hun pløyde terrenget  raskt og effektivt, holdt god kontakt med oss og søkte ut på begge sider. Dagen var allerede på hell, og det var ikke mye fersk fot å finne - bortsett fra fugl.

Det virket som lukta slo ned, og hun hadde fugl i nesa flere ganger idet storfuglen lettet. Det blir det ikke mye los ut av, og da mørket begynte å komme, ga vi oss.

Mørket kommer, og det lille olja lynet som kan skimtes i mørket, er Dolores

I fjor...

...lå snøen tung allerede tidlig i november.
Det er deilig med barmark og varmegrader, men litt morsomt med et lite tilbakeblikk på fjoråret.

Tingeling på jakt-trening 12.november i fjor

Brøytespor etter Dolores - fjorårets siste los i tung snø,

før vi reiste til Averøya på drevprøve.

Dolores, på sporet av rådyr -

siste los på hjemmebane før snøen og kulda tok oss

Dagene blir kortere

Idag våknet vi til 8 varmegrader.
Igår var en annen skål; stålis på bilrutene da jeg skulle på jobb og 3 kuldegrader. En ting som uansett er uunngåelig på denne tiden  av året, er de korte dagene.

Dagen gryr, og tid for å dra på jobb

Igår kom jeg meg hjem og ut med de små damene, akkurat i tide til å se solen forsvinne over åsen på Vestsiden.

Skal man avgårde for å slippe hunder nå om dagen, må man vite å utnytte dagslyset.

Ettermiddagskos i heimen

Tingeling bedriver omsorgsarbeid.

Sånn som dette gjør hun både på Dolores og meg.

Magisk morgen

Bilder fra en morgen da mildværet kom. Der solen slapp til, smeltet det og "regnet" fra trærne. Andre steder, la det seg som et hvitt teppe av frosset rim under hvert tre.

Solen varmer fortsatt litt

Isen smelter på trærne

Isdryss fra trærne og to små damer

Dolores speider

Tingeling tar været

Kald fornøyelse og rådyrlos

Tåke i Aasbraatan

Idag ble det tur i skogen igjen. Damene med 6 i jaktlyst, hadde lyst på en tur, så da dro vi avsted i tåken. Dolores fikk førsteslippet, og det ble rett på fot og uttak etter få minutter.
Rådyret dro rett ut og langt avsted; vi kom kanskje for brått på. Det ble en los på 1 time og 10 minutter, før hun la av. Hun tok sporene sine fint tilbake, og tok en snarvei på slutten og kom rett på oss.
Vi koblet henne, og gikk ned til bilen.
Så var det Tingelings tur. Vi gikk et stykke innover i Aasbraatan før vi slapp henne. Hun tok opp en fot ganske raskt, og jobbet iherdig med den et par timer.
For oss ble det en kald seanse, men for henne sikkert både morsomt og lærerikt, selv om det ikke ble noen los idag.

Kald husse og matte, men humøret på topp

Tingeling

Dolores

Damene etter endt økt, og før de skal inn i varme tepper i kassene sine.

Mirkagårdens Tingeling; prøvens nest beste hund

Tingeling har også vært på drevprøve i regi av Vestfold Buskerud Dachshundklubb:

Resultat 1.premie med 48 EP

og

PRØVENS NEST BESTE HUND

Stolt Angela

Stolt Ole

NVCH Benkemyras ZL Dolores blir jaktchampion

Dolores har vært på drevprøve i Vestfold Buskerud Dachshundklubb:

Resultat 1.premie med 45 EP

Hun ble  med dette norsk jaktchampion på drev

og kan smykke seg med følgende tittel:

NVCH  NJ(D)CH BENKEMYRAS ZL DOLORES

Stolt Ole

Stolt Angela

Tåke og sol, sol og tåke

Her skifter det annenhver dag. Igår skinte sola i vakker barfrost, idag ligger tåka tung.
Damene og jeg gikk ned til Svendsrudtjern igår, og det ble noen bilder i det fine høstværet.

Rimfrost til langt på dag

Elva i tåke

Grå og tåketung dag, men jeg synes det er fint uansett. Det viktigste er å komme seg ut, så får været være slik det er. Smådamene liker all slags vær, bortsett fra den gangen det haglet slik at det gjorde vondt i hodet. Da hadde vi lyst til å gå hjem igjen alle tre.

Men, idag hadde vi en fin stund nede ved elva.

Damene ved elva

Tingeling ville gjerne ut i elva idag.

Det lå noen svanefjær og fløt, og antagelig rester etter en død svane der ute.

Hun holdt på å tippe uti fra en gresstust, men klarte å redde seg på land.

Lang dags arbeid

Tur til Aasbraatan i går, og Dolores fikk 1.slippet. Det ble en lang økt, hvor Dolores strøk avgårde på en gammel harefot. Det var forøvrig det ferskeste som var å komme over igår, og hun jobbet iherdig med å få ut haren, men lyktes ikke med det. Noen harer er smartere enn andre, og denne var nok vrien, for Dolores har hatt flere fine hareloser før.

På fot

Vi satte oss ned, og bestemte oss for å la henne holde på. Det ble ganske kaldt etterhvert, og til slutt blåste jeg henne inn på 600 meters hold. Hun kom fint inn, fikk en bit av matpakka og fikk være løs en stund til før vi gikk tilbake til bilen. Da hadde hun tilbakelagt nesten 20 km, og det var på tide å slippe Tingeling.

Igår var det ikke lett å lage bål, for det var veldig fuktig vær.

Øde skog

Aasbraatan virket helt tom for dyr igår. Vi vet jo ikke om elg-jaktlaget har vært der de siste dagene, men en hogstmaskin holdt på i nærheten igår, og det skaper mye uro.

Den eneste foten Tingeling var innom igår, var fuglefot, og det er det jo ingen vits i. Etter noen timers søk, og da det begynte å bli mørkt, ga vi oss.

Skumringstimen:

Tingeling på vei tilbake til bilen.

Lav sol og tåkedis

Tingeling i farta

Igår var det ny tur til Aasbraatan. Litt kjøligere vær, og tåke som ikke helt klarte å slippe taket.
Tingeling fkk 1.slippet, og strøk avgårde på en fot. Hun kom raskt tilbake og fant rette veien, og da bar det i full fart oppover og losen var igang etter ca 15 minutter.

Tingeling på fot

Hun fikk seg en fin rådyrlos, som varte i 1 time og 15 minutter, inkludert et tap ved en kryssende skogsbilvei. Hun brukte litt tid på å rede ut tapet, så det gikk nok noen minutter.

Jeg satt på strengen, og hørte bare litt av losen. Ole derimot fikk fornøyelsen av å høre losen klinge høyt og vakkert i skogen.

Ole blåste henne inn, da hun hadde snudd, og hun kom blid og glad. Forflytning og nytt slipp, men da ble det ikke noe nytt uttak.



Ole og Tingeling på vei tilbake til meg

Med Dolores ble det litt mer kludrete. Hun tok ut dyr etter et ganske kortvarig søk, og etter en stund på fot, bar det avsted. Vi ble litt engstelige for at hun skulle jage elg, så Ole gikk for å sjekke spor. I mellomtiden, kom en lassbærer kjørende ned til veien fra hogstarbeid oppi skogen, samtidig som jeg så på GPS'en at Dolores holdt på lenger ut på skogsbilveien. Jeg dro avgårde med bilen for å passe på, og jeg så at losen gikk nordover før den svingte mot riksveien.

Samtidig ringte Ole for å fortelle at en elghund plutselig hadde dukket opp rett ved ham. Da begynte vi å tenke på elg igjen.

Jeg blåste henne inn, for dette ble litt skummelt. Hun kom, men hadde ikke lyst til å ofre losen. Rask forflytning for å slippe henne igjen, etter å ha sjekket spor. Det viste seg å være rådyr, men når losen går mot veien, er det bare en ting å gjøre.

Hun holdt på et par timer, uten å få reist dyr igjen. Vi holdt på å fryse r.... av oss, men Dolores var i sitt ess.

Lang dag, og skumringen kom da vi satt i bilen igjen.

Dolores

Vi gratulerer

Vi gratulerer Hissmovallens kennel og SE JdCH, NO JdCH Skogsletta's ZD Ada med deltagelse i SM. Av 21 startende hunder, kom Ada på 11.plass med 1.premie RÅ.
En gratulasjon går også til oppdretter kennel Skogsletta, Torgrim og Helga Furuhaug. 
Deres egen hund NO JdCH Skogslettas Milla ble Midt-Norsk Mester på Nærøy-prøven som arrangeres av Trøndelag og Nord-Trøndelag DHK.

Det er moro for oss og Dolores med flinke slektninger.

Hjemmehelg

Denne helgen har vi holdt oss hjemme; godt å slappe av litt, og ikke minst få gjort litt nyttig arbeid.
Lørdag fikk vi besøk av nevø Anders og lille Birk. Han kom marsjerende ned veien med en liten pose i hendene, og en trepinne. I posen; to tyggebein. Han har alltid med gaver til Dolores og Tingeling.
Vi tok oss en tur opp i juletrefeltet etterhvert, for å merke juletre til gjestene.

Liten gutt på vei opp i juletrefeltet

Måling av juletrær

Søndag var turdag her hjemme og selvsagt nedom elva en tur. Tingeling prøvde å drikke seg bort til en liten hvit fjær som fløt på elva.

Tingeling med fjær

Dolores i skråningen opp fra elva

Utsikt fra Henjordet mot elva

Jentene ved rådyrtråkket bak uthuset

Og i morgen blir det ny tur i Aasbraatan. Tingeling får æren av å få førsteslippet. Så får vi se om det innbildte svangerskapet har sluppet taket.

Dolores på drevprøver

Resultater drevprøver Trøndelag DHK og Nord-Trøndelag DHK, Nærøy:

Tirsdag 1.november:

2. premie RÅ med 42 EP (egenskapspoeng)

Dommer: Magnar Arnøy

Dommerelev: Sturla Ølstøren

Onsdag 2.november

1.premie RÅ med 49 EP (egenskapspoeng)

Dommer: Bjørn G. Pettersen

Dommeraspirant: Svein Josvanger

Tirsdag morgen var det oppmøte på Arnøya grendehus, hvor vi fikk tildelt terreng og dommer. Magnar Arnøy var dagens dommer og med seg hadde han dommerelev Sturla Ølstøren.
Vi skulle reise et godt stykke til et nytt terreng som ikke hadde blitt brukt før. Jeg tror det var i Storfjellet-området.
Dolores gikk i gang med et godt og effektivt søk, fikk en fot, som desverre viste seg å være elg. Den kom rett på, og stoppet 7 meter fra oss. Der ble den stående noen sekunder og la på ørene. Vi sto helt stille, til Arnøy tok et skritt bakover. Da så det ut som den skulle gjøre et utfall, men datt på ræva istedet og forsvant ganske fort. Så kom Dolores i sporet til elgkua og jeg koblet henne.

Koblet og på vei til nytt slipp

Nytt slipp, som etter mye godt søkearbeid, resulterte i en fot. Hun ble koblet på nytt, fordi terrenget var for bratt.

Ny forflytning og nytt slipp. Etter nytt, godt søk og nesten 3 timers arbeid, tok hun ut ei rå, som passerte dommeren på 2 meters hold og oss andre på ca 10 meters hold.

Dolores på fot

Rådyret dro rett ut og høyt til fjells opp et bratt skar. Dolores la av etter 45 minutters los og ble blåst inn på vei tilbake. Det holdt kun til en 2.premie, men holdes ikke drevtiden, blir det slik.
Hun fikk 5 på søket, og det er vi veldig fornøyde med. Dyrene trykket veldig etter mye regn i flere dager, men hun ga seg ikke, og på siste slippet, trålet hun terrenget som en fuglehund.

Onsdag morgen og ny drevprøve.
Denne dagen skulle vi ut mot Arnøyvatnet på Arnøya. Dommer for dagen var Bjørn Pettersen med dommeraspirant Svein Josvanger.
Dolores blir sluppet kl 0800, og tar ut dyr kl. 0927 etter ca 15 minutters fotarbeid. Losen går mot "Fjellet" sørvest for Arnøyvatnet og går i bukter der, før den går mot vestenden av vannet. Så går den rundt vannet og langs nordsiden.  Vi satt på sørsiden av vannet, og kunne selv konstatere drevdyrene på andre siden; 1 rå med 2 kalver.

Ved Arnøyvatnet

Etter ca 1 time og 20 minutter,  legger hun av.
Hun blåses inn og prøven avsluttes kl.1120. Det ble en 1.premie med 49 EP, og det er vi veldig fornøyde med.

Dette bildet er ikke tatt på Nærøy, men jeg måtte ha med et bilde av den flinke jenta vår.

På kvelden var det middag og hyggelig samvær i grendehuset. For oss som ikke har mye erfaring med drevprøver fra før, ble dette en nyttig og lærerik erfaring.
Dessuten; maken til vennlig og hyggelig mottagelse fra alle sammen der oppe, skal man lete lenge etter.