En våt dag på fjellet

Vi fikk en våt start på den siste sommeruken vår på fjellet. Så vått at det ikke ble dagstur med sekk, men en spasértur bort til Lågen og den lille tarmen som kommer fra myrene ved Heinselva. Deilig å være ute i ruskete fjellvær, og deilig å komme tilbake til hytta; høre på radioen, planlegge turer og kose oss med damene.

Våte, men ivrige damer.

Utsikt mot Lågen.

Vått og friskt.

Ved Lågen.

Utsikt mot den lille tarmen som renner ut i Ossjøen.

Dolores og Annemor.

Tingeling og Annemor på fanget mitt.

Tante Elses ED Annemor

Fjellivets gleder og nye beverobservasjoner

Nok en herlig uke i fjellet er til ende, og hverdagen kaller. De tre smådamene elsker livet på fjellet, men er rørende glade hver gang de kommer hjem igjen.
Annemor hadde riktignok et skikkelig "ramperøsk" med biting og riving og sliting i buksebein, men det får man ta med på kjøpet.
Turopplevelser, naturopplevelser og dyreobservasjoner er noe vi gleder oss veldig over, og vi fikk besøk av beveren denne gangen også. Kvelden etter at vi kom opp til hytta,  kom den svømmende inn i vika vår. Folk rodde fiske i nærheten, mens beveren klatret opp på en stein og tok kveldstoalettet.
Vi krøp ned; Ole med kikkert og jeg med speilreflekskameraet. Det ble noen bilder, litt tydeligere denne gangen - men, du verden som jeg ønsker meg et objektiv med større rekkevidde.
Ekspedisjonene for å lete etter flere spor av beveren vil jeg skrive om seinere. Noen av dere synes kanskje det er litt rart at vi er så oppglødd over dette, men det er  ganske spesielt at beveren har kommet seg opp i slike høyder. Hytta ligger tross alt på ca 950 meter over havet.

Morgen etter fikk vi besøk av en saueflokk utenfor hytta. Det begynner å bli noen år siden sist, for det er ingen setre i drift lenger i Dagaliseterdalen. Feristene i veien er tatt opp, og sauene beiter egentlig inne i Nasjonalparken. Denne gjengen tror jeg om langveisfra, og trolig hentet noen dager seinere.

Til tross for sauereinhetstrening, ble damene noe opphisset, og jeg måtte jage flokken unna.

Dolores følger med på sauene

Kompis på moltetur

Kom hjem fra fjellet og tilbake til virkeligheten i kveld. Jeg har mye å skrive om, og mange bilder, men i kveld kommer 2 koselige bilder jeg fikk idag. Kompis på moltetur med Sally.
Tusen takk.

Ønskereprisen; Mirkagårdens Tingeling jager rådyrbukk

Augustmorgen

Idag tidlig våknet jeg av tranene som har holdt seg her en stund nå. De flytter seg fra tjern til tjern, og sitter i sivet som har kommet opp etter at vannstanden ble lavere.
Jeg hadde tenkt å snike meg ut med fotoapparatet etter fóringen, men rakk det ikke. Plutselig var de i lufta, gjorde en sving rundt tjernet og dro nordover, antagelig til Svendsrudtjern.
To revevalper svinser rundt her for tiden, og hadde gjort litt ugagn da vi kom fra fjellet sist. For et par år siden, var det et par sko til en nabo, som stadig vekk ble flyttet rundt på. I år er det en eller annen som har mistet den ene sandalen sin.
Damene og jeg har gjort unna morgenturen innen varmen kommer for fullt. Klør er klippet, tannpussen venter, og Tingeling er nynappet og vakkker.
Tordenværet på lørdag tok sikringen til varmvannsberederen og et par frysere, men vi oppdaget det i tide.
Igår ble vi overrasket av et voldsomt vindvær, styrtregn og torden, som strøk forbi her i løpet av 10 minutter.

Svendsrudtjern for et par dager siden.

Prøvesmaking av årets kornavling.

Må man, så må man.

Annemor gjør sitt fornødne midt på stien.

Det er mye rovfugl som jakter rundt her.

Dolores slapper av på trappa.

Tante Elses ED Chr's Kompis tester utstyr

Jeg fikk hyggelig hilsen og bilde fra familien til Kompis her om dagen. Han har testet GPS-peilen, men foreløpig bare trygt på armen. Det rapporteres om en fin liten kar, som er snill og grei å ha med å gjøre. Det er hyggelig, og gleder oss veldig. Vi håper alle valpene utvikler seg fint, og blir til glede for eierne sine.
Høsten nærmer seg, og med den, tid for å starte trening i skogen.
Vi, for vår del, kommer til å ta det veldig rolig med Annemor i høst. Hun skal få bli trygg og god i sitt eget tempo. Etter vår mening, er det bedre å holde litt igjen, enn å gå for fort fram med en liten valp. Vi skal jo tross alt ha glede av henne i mange år, og da haster det ikke med det første fallet. Alt skal jo læres, selv om gode jaktgener ligger i bunnen.
Jeg pleier å si at de er små uslepne diamanter; alt ligger der i genene, men det er vi som skal få dem til skinne.
Vi gleder oss til rapporter fra arbeidet som skal starte med hver og en av valpene til Dolores, og ønsker hver især lykke til.

Sommer

Turglede

Kveldstemning - morgenstemning på fjellet