Fototrening med Iphone

Annemors 2.blodspor

Igår la jeg blodspor nummer 2 for Annemor, og la inn en vinkel. Hun var mer opptatt av Tingeling som bjeffet ute i hundegården, enn blodsporet. Hun gikk igrunnen det rette strekket fint, men ville egentlig tilbake til Tingeling. Fokuset og betingelsene var nok ikke de beste, men klauven er hun veldig interessert i.
Lærdommen for meg, er ihvertfall at neste spor ikke skal legges så nærme huset. Hun sto på gjerdet og bjeffet etterpå, og ville ut igjen for å lete etter klauven.
Jeg trenger vel ikke nevne engang, at de andre damene også blir ville og gale.

Annemor med klauven, og et av mine første bilder med ny mobiltelefon.

Jeg føler meg klossete i håndteringen, og fingrene mine må venne seg til formatet.

Annemor på armen min.

Farvel til min trofaste mobiltelefon

Igår avsluttet jeg et langt forhold til min gamle mobiltelefon, som har fulgt meg trofast gjennom en del år nå.
I løpet av disse årene, har jeg tatt 6989 bilder og videoer med mobilkameraet. Nå var det på tide å bytte den, for den begynte å skrante på flere måter.
Jeg lastet de 504 bildene jeg fortsatt hadde over på pc'en igår. Resten er sendt over fra før.
Idag blir det et gjensyn med noen av bildene. For meg, et hyggelig gjensyn. Det kommer nok noen til.
Og jeg skal ta i bruk mitt nye mobilkamera. På tur er det litt greiere å ha i lommen, enn å dra med seg speilreflekskameraet.

Tingeling i sitt første år, Dolores i sitt andre.

Kald nyttårstur for snart 4 år siden

Dolores på trappa, 

med Tingeling som har pakket seg selv inn i

fillerya.

Her vokter vi.

Vinduet i Kvilehytta repareres - 2 år siden

Jakttur og blå stemning i Kvilehytta - for noen år siden.

Lille Annemor ønsker god sommer i finværet

Nå ønsker vi oss klarvær

Etter mengder med regn og gråvær, ønsker vi oss nå litt bedre vær. 

Her er noen bilder fra bedre tider; Motjern med månen som speiler seg i vannet.

På fjellet forsøkte jeg å ta bilde av et helikopter som fraktet materialer, men sikten var dårlig. Bildet ble litt magisk likevel, synes jeg.

Gjengen på tur i Aasbraatan

Igår reiste vi sammen med barnebarn og hunder på tur til Aasbraatan. Annemor hadde en liten 100-meterslos bortover veien da vi slapp henne ut. De to andre damene var temmelig gira i sitt vante jaktterreng, de også.

Vi gikk ned til hytta for å skifte ovnsrør på ovnen, og for å kose oss med bål og pølser. Utmerket stemning og humør på både to og firbeinte.

På veien hjem igjen, skulle Ole ta bilen og kjøre ned til den andre velteplassen, mens vi andre tok beina fatt nedover. Det gikk slik unna med barn og bikkjer stormende foran, mens jeg forgjeves forsøkte å dempe farten på kostebinderiet, at vi endte opp med å gå oss vill. Vi kom oss til slutt på rett kjøl, og ble gjenforent med en noe oppgitt Ole, som kanskje ikke var helt enig med oss i at det hadde vært en spennende ekspedisjon.

Da vi stoppet for å kjøpe is på Sokna, kunne vi konstatere at denne dagen ville bidra til nok en god historie å more oss over.

Her går det unna med barn og hunder i front.

Morfar forteller om bukken han skjøt akkurat der.

Blid jente klar for tur.

Annemor og Tingeling

Dolores og Annemor

Angela og Annemor med blide barn.

Morfar ordner med pølser og lomper.

Puss puss, så får du en suss

Mor og datter, Dolores og Annemor vasker barter.

Utsikt fra Åan turisthytte

Noen bilder fra Åan turisthytte idag.  Vi sier Ean, og den ligger en halv kilometer fra hytta. Stavemåten har variert, og vi er vant til å si Ean. For min del har det sammenheng med bekken som renner fra Ossjøtjernet og ut i Ossjøen, som heter Eanåi eller Åanåi, alt ettersom. Sistnevnte navn klinger ikke godt, synes jeg.

Lågliberget skimtes idet fjerne. Den ryggen er karakteristisk, og synlig i hele nærområdet til hytta. Den er et mektig skue, og skifter utseendet etter været. På kloss hold og rett under, ser den ganske dyster ut, men samtidig majestetisk, med Lågen rennende rett forbi.

Fisketur på fjellet

En av dagene på fjellet, pakket jeg sekken og tok damene med. Vi gikk til utløpet av bekken som kommer fra myrene mot saueinngjerdinga, og som renner ut i Ossjøen. Der dannes en fin slette mellom Lågen og bekken.
Ole tok båten for å møte oss der oppe, mens vi altså tok beina fatt for å få litt trim. Det ble ingen fisk - ikke et napp heller, men noen koselig timer ute i det fri. Damene elsker å tråle rundt sletta etter lukter, og det er en del dyr som ferdes der, alt fra elg, hare, rev og rype. Jeg har aldri sett spor etter rådyr akkurat der, men vi har jo hatt dem nede ved hytta flere ganger.

Jeg viser dette bildet en gang til, for å vise hvor vi gikk.

Bekken har ikke noe navn, men jeg kaller den, ganske ukorrekt, for Heinstarmen.

 Sletta ligger til høyre,

med Lågen bortenfor der igjen.

Annemor følger med på Ole som kommer roende.

Det ble litt skummelt med denne båten som kom stadig nærmere, 

så Annemor søkte trygghet hos Dolores

En eller annen skapning har gravd seg inn ved bredden.

Annemor var veldig interessert.

Tingeling og Ole

Ved Lågen

Livet i og rundt hytta

Jeg er et menneske som liker hverdagene best, alle de små øyeblikkene som lager et liv, og som mange haster forbi - uten å legge merke til dem. På fjellet glir dagene over i hverandre med dagligdagse gjøremål, hente vann, bære ved, turer og gylne øyeblikk foran peisen.

Vi faller inn i rytmen etter kort tid, både mennesker og hunder. For Annemor er alt nytt, og skal oppleves for første gang. 

Morgenkosen med 3 blide hunder under dynen er uovertruffen. Dolores tett inntil magen, Tingeling inntil ryggen og lille Annemor kveilet rundt halsen min.

Annemor og Dolores slanger seg foran hytta.

Tingeling og Annemor følger med på det som skjer.

Annemor er med på vannhenting.

Et Sankt Hans-bål speiler seg i vannet på Kolsfet

Foran peisen.